PÅ GRENSEN.......

Tirsd.28/7. Det bøtter ned! Det regner trollkjerringa! Det er nesten så jeg ikke trur det er mulig, og jeg er Vestlending. Det er ingen nåde. Jeg spiser en god havregrynsfrokost, og tar en kaffe og og får smake hjemmebaksten til Harald Olsen på Sveet gjestgiveri. Dette legendariske stedet som har husa så mange Norge På Langs vandrere. Jeg er i skoa kl 0830, og starter på turen over fjellet til Gaundalen Gård. Turen over fjellet vil ta to dager, så jeg er forbredt på en natt i telt tiltross for det ekstreme regnværet som har vært, -og er. Jeg tenker det er så ille att det kun kan bli bedre. På det beste styrtregner det,- på det verste er styrtregnet fyldt av lyd og lysblink fra kraftig torden og lyn...med haglbyger. I disse fjellområdene er det ingen stier eller merka løyper som enkelt fører deg til målet. Jeg måtte konstant gå på GPS kurs..det var ingen enkel sak med en GPS uten vindusvisker. Dette er ikke dagen for lunsj i lyngen, så jeg går og spiser og drikker, og holder koken i 13-14 timer før jeg omkring midnatt må slå leir. Tanken på en kort (ca. 2 tima) etappe, god frokost på Gaundalen og en tørr deilig seng gleder meg. Jeg sover dårlig i myra, men pytt,- jeg er snart i hus. Jeg starter ved 0700 tiden, og er ved Gauna en drøy time senere. Jeg kommer ikke over elva!! Elva er diger..myrene flyter over..sideelvene er vide og dype. Jeg kommer meg ingen vei, jeg er fanget i et nett av elver og myrer. Jeg har ingen mobildekning, så jeg får verken varsla eller ringt for råd og tips. Jeg renner rundt på høydene på jakt etter dekning på mobilen- til ingen nytte. jeg er ikke lenger unna enn jeg ser gården. FF! Jeg har ikke mye mat, så jeg tar en avgjørelse om og begynne på tilbake vegen, og håper jeg kan klare det på 14-15 timer. Været er om mulig enda verre enn når jeg startet. Jeg trasker på i 11-12 timer før jeg ikke orker mer, jeg slår leir og prøver og få meg litt kvile, tvinger i meg litt mat og sovner søtt på vannseng. Jeg våkner i 0400 tiden, det har slutta og regne, og med en liten trekk i lufta kan eg henge klærne mine til tørk og strekke meg et par timer til. Jeg går mot Strådalsseteren- og hvilken overraskelse, -for oss alle. Det har kommet folk på seteren siden jeg passerte her sist. Bare en gang tidligere i løpet av 25 år hadde dem opplevd att det har kommet folk forbi. I går hadde en av karene sagt: "i morgen får vi damebesøk" og ved morgengry kunne den andre melde " nå kommer dama!" Jeg fikk nytrekt kaffe, frokost og fersk fisk til steking. Som takk for gjestfriheten tok jeg oppvasken, ryddet litt og vandret mett og glad videre til Sveet, hvor jeg hadde startet snart 3 døgn tidligere. Det var så deilig!! Tusen takk til Jon og Harald. Fram og tilbake er like langt, sies det..,men denne gangen føltest det ikke slik, og får første gang synest jeg litt synd i meg sjøl...gidder jeg dette? Og det gjør jeg! Det er desse opplevelsene i grenseland jeg vil huske lengst, og som gjør noe med en...jeg har faktisk allerede bare gode minner fra turen min til Gaundalen. Kjentfolk hadde ikke sett bekkene så fulle av vann så langt tilbake dem kunne huske...Da jeg kom tilbake til Sveet fekk jeg husrom enda en gang hos Gudrun og Harald, og jammen møtte eg på en annen kjenning, også. Det var koselig. Det var mange uker siden sist. Magne var på Sveet, og vi kommer til og gå sammen nå framover....Vi har hatt noen fine opplevelser på vår vei hit til Røyrvik hvor jeg sitter i skrivende stund...men det er en annen historie.