Det starta tidlig lørdags morgen på Røros. Jeg hadde avtale med ei trivelig dame på Bandasjisten, som lot meg komme hjem til seg slik at jeg fekk grilla skosålene mine i ovnen hennes (dette for å tilpasse dem foten min). Jeg fekk merkeleg nok ikke låne ovn på hotellets kjøkken... Så langt såre vel.., men telefonvekkinga uteble, så det var på hengende håret. Da jeg var klar til å gå, savna jeg først ligge-underlaget.., tilbake til hotellet hvor jeg hadde gjemt det i et skap. Tilbake i skogen.., hvor er kameraet mitt!? Jeg sprang rundt som en rykte mort i røros gater og butikker, til ingen nytte... Jeg måtte i hui og hast kjøpe meg et kamera, før jeg på tredje forsøk kom meg i skoa, og dro et lettelsens sukk da jeg putta et nytt kamera i lomma, og hoftebeltet vart kneppa på plass. Hærlig! Det satte en ekstra spiss på dagen, da jeg senere fekk fortalt at en bjørn hadde kryssa skogsbilveien der jeg skulle campe.., å det var i går! Det var ingen bjørn å se, og natta var fyldt av 1700 mygg som bare venta på at jeg måtte ut og tisse.., og det måtte jeg jo...
Jeg sto opp kl.0600, spiste og pakka sammen og var i skoa igjen. Da jeg ankom Stugudalen camping vart eg invitert på så mye stekt egg og bacon eg orka å spise. Takk for maten til Tor Olav Haugen. Stekt på begge sider, takk:-). Da jeg var tilbake i skoa ringde Egil fra Solhaug hundepensjonat.., og som dere vet, mista jeg Ravna denne dagen. Mandagen kom med et ruskevær uten like.., og jeg følte meg like rusken. På vei fra Nedalshytta til Storerikvollen tok vinden tak i meg, letta meg fra bakken og blåste meg overende. Jeg kræsjlanda, og fekk umiddelbart en hevelse på handbaken. Jeg kan alltids gå med en vond arm tenkte jeg, og var glad det ikke var en fot. Jeg kom til Storerikvollen våt, sliten, trist og lei, og med en småvond hand. I resepsjonen jobba den minst serviceinnstilte, sure, svenske jente jeg har møtt.., og dagen min var ganske svart. Tirsdag- en ny dag, om ikke med heilt blanke ark, la jeg avgårde. Jeg var kommet et stykke på vei mot Bjørneggen.., hvor er gåstavene mine!? Jeg har glemt dem!! Det er langt fra første gangen, men nå blir det 1 1/2 time fram og tilbake. Jeg henter stavene og starter for andre gang.., etter ca 2 timer fra Storerikvollen møter jeg en dyp, stri elv. Jeg tenker, dette går da ikke!
Jeg traska meg motstrøms et godt stykke, gjennom vierkratt og i et uframkommeleg terreng. Elva vart roligere, men vid og dyp, og jeg hadde ikke planer om å svømme med sekk. Jeg var våt, lei og ukonsentrert. Jeg tenkte: jeg får da prøve. Jeg pakka gps, telefon og kamera i vanntette poser,- jeg var klar over at jeg sansynligvis ville bli duppa litt. Et par forsiktige skritt, og vips låg jeg med hode under vann, beina motstrøms og klemt mellom 2 store steiner. Jeg hadde sekken, og skoa som hang over sekken, og et ryggsekktrekk fyldt med vann... Jeg var baktung.., fekk ikke tak med verken armer eller bein, og sleit med å komme meg ut av sekken så jeg fekk hodet over vann.., det er utrulig hva man rekker å tenke på noen sekunder. Jeg ville nødig gi slipp på sekken.., jeg fekk ut en arm, og med det jeg eigde av krefter, hodet over vann. Jeg kom meg til kanten med sekken... Jeg trasket opp langs elven, våt og kald.., litt tålmodigere denne gangen, til jeg fant et passende vadested. Jeg var på vei til Bjørneggen... 8 timer senere kunne jeg i fred og ro.., heilt aleine, nyte store deilige Bjørneggen. Onsdag - jeg våkner med lett donking i kneet.., jeg har nok slått, eller vridd det i elva, men jeg pakker og drar mot Teveltunet. Sekken er dobbel så tong, og mila dobbel så lang som vanlig....jpg)
Jeg kom slepende til Teveltunet... Jeg gjekk kun av en grunn, og det var at det var verre å sitte i ro. På Teveltunet fantes også koslige folk. Jeg fekk bønner og speilegg.., det smakte deilig, men det var langt til doen fra hytta.., så jeg satt, hang, og låg på sanitærannlegget halve natta. Tidligere på dagen fekk jeg en hilsen fra oven... En fugleonge kræsjlandet i hodet mitt, sikkert sendt for å glede meg... Og jammen måtte eg i elva i dag også. En sau kom i trangsti, og synest det var bedre å hoppe i elva og ta livet av seg, enn å passere meg... Den tok rennafart, tok av fra kanten, og pladask... Sauen fekk problem, jeg kasta sekken og jakka, og hoppa etter og fekk berga sauen på land... Jeg har også andektig lagt den første modne molta forsiktig på tunga.., det smakte sol og sommer, jul og Finnmarksvidda... Mmm!! 
I skrivende stund sitter jeg på Innstua. Her ble jeg mottatt av Willy, som har vært her med depotkassa mi og fyrt opp i ovnen, så det var godt og varmt her. Depotkassa ja.., fredag ringde en postansatt meg fra Larvik. Hallo.., hallo.., langt inn ved grensen... Jeg har en depotpakke her.., er e u Marita? Hvor skal denne pakken din? Det er ingen Willy Nordli her i Larvik. Larvik!!? Ropte jeg.., den skal da være oppe i nord.., jeg må ha den i morgen.., pip. Brutt! Jeg sprang fra høyde til høyde.., fekk ett strek, fekk ringt Larvik og gitt dem nr til Willy (i nord), Willy fekk ordna med express over natta.., sponsa av posten. Tusen takk Willy!!! Jeg har også mottatt en gladmelding fra Solhaug Hundepensjonat. Egil melder om at Owie for øyeblikket minner litt om Hugh Hefner. Gammel kar omgitt av flere unge damer, og nyter hvert sekund...(hvis denne lille oppdateringen er litt uklar, kan grunnen være at jeg har skrevet den på ca 50 sms... Puuh)
Jeg såg forresten en jerv mellom Angeltjønnhytta og Feslia... Jeg var 15 meter fra han, da han dukka fram fra bak en stein.., han var skikkeleg i ørska.., såg på meg med stor undring...
27. juli - Dagens sti... Mellom Innstua og Sveet
Godt å gå i!.. Beina er ganske vasne etter 8-9 dager i vått terreng...Invitert på middag på Sveet. Mmm... Og ute slår tora.., og det regna...
Gudrun og Harald Olsen på Sveet..Takk det smakte!
Hilsen fra Marita
Hei Marita !
SvarSlettNå sitter eg å mamma på lisjebø og drikker kaffe og koser oss med bilder og kommentarer fra bloggen din. Håper du holder deg på beina neste gang du skal krysse en elv :) Ellers er alt berre velstand her heime, og håper du også har det fint !
Hilsen Kenneth og mamma