Stri uke - på mange måter...

Det starta tidlig lørdags morgen på Røros. Jeg hadde avtale med ei trivelig dame på Bandasjisten, som lot meg komme hjem til seg slik at jeg fekk grilla skosålene mine i ovnen hennes (dette for å tilpasse dem foten min). Jeg fekk merkeleg nok ikke låne ovn på hotellets kjøkken... Så langt såre vel.., men telefonvekkinga uteble, så det var på hengende håret. Da jeg var klar til å gå, savna jeg først ligge-underlaget.., tilbake til hotellet hvor jeg hadde gjemt det i et skap. Tilbake i skogen.., hvor er kameraet mitt!? Jeg sprang rundt som en rykte mort i røros gater og butikker, til ingen nytte... Jeg måtte i hui og hast kjøpe meg et kamera, før jeg på tredje forsøk kom meg i skoa, og dro et lettelsens sukk da jeg putta et nytt kamera i lomma, og hoftebeltet vart kneppa på plass. Hærlig! Det satte en ekstra spiss på dagen, da jeg senere fekk fortalt at en bjørn hadde kryssa skogsbilveien der jeg skulle campe.., å det var i går! Det var ingen bjørn å se, og natta var fyldt av 1700 mygg som bare venta på at jeg måtte ut og tisse.., og det måtte jeg jo...


Jeg sto opp kl.0600, spiste og pakka sammen og var i skoa igjen. Da jeg ankom Stugudalen camping vart eg invitert på så mye stekt egg og bacon eg orka å spise. Takk for maten til Tor Olav Haugen. Stekt på begge sider, takk:-). Da jeg var tilbake i skoa ringde Egil fra Solhaug hundepensjonat.., og som dere vet, mista jeg Ravna denne dagen. Mandagen kom med et ruskevær uten like.., og jeg følte meg like rusken. På vei fra Nedalshytta til Storerikvollen tok vinden tak i meg, letta meg fra bakken og blåste meg overende. Jeg kræsjlanda, og fekk umiddelbart en hevelse på handbaken. Jeg kan alltids gå med en vond arm tenkte jeg, og var glad det ikke var en fot. Jeg kom til Storerikvollen våt, sliten, trist og lei, og med en småvond hand. I resepsjonen jobba den minst serviceinnstilte, sure, svenske jente jeg har møtt.., og dagen min var ganske svart. Tirsdag- en ny dag, om ikke med heilt blanke ark, la jeg avgårde. Jeg var kommet et stykke på vei mot Bjørneggen.., hvor er gåstavene mine!? Jeg har glemt dem!! Det er langt fra første gangen, men nå blir det 1 1/2 time fram og tilbake. Jeg henter stavene og starter for andre gang.., etter ca 2 timer fra Storerikvollen møter jeg en dyp, stri elv. Jeg tenker, dette går da ikke!


Jeg traska meg motstrøms et godt stykke, gjennom vierkratt og i et uframkommeleg terreng. Elva vart roligere, men vid og dyp, og jeg hadde ikke planer om å svømme med sekk. Jeg var våt, lei og ukonsentrert. Jeg tenkte: jeg får da prøve. Jeg pakka gps, telefon og kamera i vanntette poser,- jeg var klar over at jeg sansynligvis ville bli duppa litt. Et par forsiktige skritt, og vips låg jeg med hode under vann, beina motstrøms og klemt mellom 2 store steiner. Jeg hadde sekken, og skoa som hang over sekken, og et ryggsekktrekk fyldt med vann... Jeg var baktung.., fekk ikke tak med verken armer eller bein, og sleit med å komme meg ut av sekken så jeg fekk hodet over vann.., det er utrulig hva man rekker å tenke på noen sekunder. Jeg ville nødig gi slipp på sekken.., jeg fekk ut en arm, og med det jeg eigde av krefter, hodet over vann. Jeg kom meg til kanten med sekken... Jeg trasket opp langs elven, våt og kald.., litt tålmodigere denne gangen, til jeg fant et passende vadested. Jeg var på vei til Bjørneggen... 8 timer senere kunne jeg i fred og ro.., heilt aleine, nyte store deilige Bjørneggen. Onsdag - jeg våkner med lett donking i kneet.., jeg har nok slått, eller vridd det i elva, men jeg pakker og drar mot Teveltunet. Sekken er dobbel så tong, og mila dobbel så lang som vanlig...


Jeg kom slepende til Teveltunet... Jeg gjekk kun av en grunn, og det var at det var verre å sitte i ro. På Teveltunet fantes også koslige folk. Jeg fekk bønner og speilegg.., det smakte deilig, men det var langt til doen fra hytta.., så jeg satt, hang, og låg på sanitærannlegget halve natta. Tidligere på dagen fekk jeg en hilsen fra oven... En fugleonge kræsjlandet i hodet mitt, sikkert sendt for å glede meg... Og jammen måtte eg i elva i dag også. En sau kom i trangsti, og synest det var bedre å hoppe i elva og ta livet av seg, enn å passere meg... Den tok rennafart, tok av fra kanten, og pladask... Sauen fekk problem, jeg kasta sekken og jakka, og hoppa etter og fekk berga sauen på land... Jeg har også andektig lagt den første modne molta forsiktig på tunga.., det smakte sol og sommer, jul og Finnmarksvidda... Mmm!!
I skrivende stund sitter jeg på Innstua. Her ble jeg mottatt av Willy, som har vært her med depotkassa mi og fyrt opp i ovnen, så det var godt og varmt her. Depotkassa ja.., fredag ringde en postansatt meg fra Larvik. Hallo.., hallo.., langt inn ved grensen... Jeg har en depotpakke her.., er e u Marita? Hvor skal denne pakken din? Det er ingen Willy Nordli her i Larvik. Larvik!!? Ropte jeg.., den skal da være oppe i nord.., jeg må ha den i morgen.., pip. Brutt! Jeg sprang fra høyde til høyde.., fekk ett strek, fekk ringt Larvik og gitt dem nr til Willy (i nord), Willy fekk ordna med express over natta.., sponsa av posten. Tusen takk Willy!!! Jeg har også mottatt en gladmelding fra Solhaug Hundepensjonat. Egil melder om at Owie for øyeblikket minner litt om Hugh Hefner. Gammel kar omgitt av flere unge damer, og nyter hvert sekund...(hvis denne lille oppdateringen er litt uklar, kan grunnen være at jeg har skrevet den på ca 50 sms... Puuh)

Jeg såg forresten en jerv mellom Angeltjønnhytta og Feslia... Jeg var 15 meter fra han, da han dukka fram fra bak en stein.., han var skikkeleg i ørska.., såg på meg med stor undring...


27. juli - Dagens sti... Mellom Innstua og Sveet
Godt å gå i!.. Beina er ganske vasne etter 8-9 dager i vått terreng...


Invitert på middag på Sveet. Mmm... Og ute slår tora.., og det regna...

Gudrun og Harald Olsen på Sveet..Takk det smakte!

Hilsen fra Marita

Regn ,tåke, våte sko.....

Sylan er nå et tilbakelagt område.
Jeg tar en opptørkingsdag på Teveltunet (i går)
etter dager med mye regn.
Sylan = MMM. Det står for masse multekart
, milevis med myr og millioner av mygg.



Det passet ekstra bra at goretex membranen på begge
fjellstøvlene har sprunget lekk, slik at jeg går
gjennomvåt på beina hver dag.

Jeg tok kontakt med Alfa skofabrikk og la frem
problemet. De sendte da sporenstreks nye støvler til meg.
Tusen takk til Alfa skofabrikk for god service.

Foruten orrfugl og ryper var det trivelig å se en flokk med
reinsdyr på kloss hold. Riktignok tamreinflokk som
sørsamene har i området, men et trivelig innslag
var det alikevel i hverdagen min.

Jeg er nå kommet til Nord Trøndelag og det betyr farvel til
betjente hytter. Nå er det slutt på luksus som treretters
middag og dusj.

To av fire mnd er nå snart tilbakelagt og jeg merker nå at
jeg har vært lenge på tur, både i positiv og negativ forstand.
Jeg har fått verdifulle erfaringer , samtidig som det nå
er viktigere enn noen gang å holde motivasjonen oppe
når det høljregner og tåka ligger tett nedover dalsidene.

Nå går turen videre nordover og ennå er de store myr-
områder som skal forseres.
Ellers må jeg si at folk er utrolig hjelpsomme. Det er aldri
et nei å få når jeg spør om hjelp.
Neste deposted er Sandvika (Innstua) der depopakke og nye
støvler venter meg.
De blir fraktet inn av en god hjelper, Willy Nordli - takk
til deg Willy.

Magne

Ravna er borte...

Egil på Solhaug hundepensjonat ringde i går 19/7. "Ravna er sjuk, ho spiste ikke maten sin i går.., og i dag er ho veldig mye dårligere". Han hadde fått time hos veterinær kl 1600, og lurte på om jeg kunne være tilgjengeleg. Jeg skjønte nesten hva det var, men fordi feberen ikke var altfor høy, hadde eg et ørlite håp... Jeg fant et sted i skogen hvor jeg hadde dekning, og satte meg og ventet.., tømte tåretanken og hulka litt. Jeg var hjelpeløs! Da telefonen kom var det dårlige nyheter. Ho vart veldig fort, veldig mye dårligere.., og veterinæren hadde ikke sett en så voldsom lukka livmorbetennelse på lenge. Så avgjørelsen måtte taes der og da! Denne hendelsen gjør noe med meg, og tankene mine surrer rundt Owie. Ravna er borte.., det er både vondt og trist, men det er også prisen jeg må betale for all gleden jeg har hatt ved å ha en firbeint venn. Det må smerte en tid... Det jeg kan gjøre noe med, er situasjonen til Owie. Jeg har snakket mye med Egil.., og jeg har bestemt meg for at om Owie viser det minste tegn på å bli deprimert, og mister humør og livslyst, vil jeg vite det. Da avbryter jeg turen min! Om han fortsatt kan trivest, vil vise seg... Egil er en utrolig flink hundmann, og han var snar med å sette i gang tiltak for å unngå at Owie blir å sture over "dama" si gjennom 10 år.., om ikke, er han min selvsagte første prioritet - med glede! Så tiden vil vise...
Marita

Hilsen fra den glade vandrer

Etter tre knallharde etapper på asfalt var det godt å se skiltet med Røros og at jeg faktisk gikk inn i Sør Trøndelag fylke.

Det verste ved å gå langs veien er først og fremst såre bein, men også biltraffikken som suser forbi. Noen sjåfører har trolig morro av å kjøre så nærme som mulig.

Hjelper å gå med musikk på øret, da stenger en ihvertfall bilstøyen ute.

Sammen med Aslaug har vi hatt en flott helg her på Røros, med vandring i bergstaden, god mat og en flott konsertopplevelse med solister fra Berlin symfonikerne

Som i Rondane møtte jeg også her kjentfolk. Tidligere prest på Tofte, Øyvind Hartberg. Det ble et hyggelig gjensyn.

Nå begynner den virkelige turen inn i ukjent landskap. Jeg gleder meg til det som ligger foran meg. Neste mål/depot-sted vil bli på Innstua i Nord Trøndelag.





Magne

EI UNIK OPPLEVELSESNATT..........

Sitter på deilige Røros..er klar for en huldrenatt på Tolga....Jeg har hatt en kviledag i dag, men i morgen er jeg klar for neste steg, mot Sylane. Jeg har hatt noen fantastiske dager (48) så langt. Ha en fin sommer alle sammen...

HULDRENATT...ei unik opplevelsesnatt- i pakt med naturen og omgivelsene..midt på natta på en øde setervoll.

Det spilles på stein, tre og greiner og naturinstrumenter som bukkehorn, lur og seljefløyte. Lyssettingen er naturens egen, men fakler tennes når tussmørket senker seg over setervoll og mennesker. Lokk, sautrall, og folketoner fyller natten. Halling og polsdans i skjønn forening med moderne dans og uttrykk gjør opplevelsen særegen og spennende. Natur og mystikk, huldrebryllup, underjordisk jalling, slåttetromming, myter...dette er stikkord for hva vi fekk være med på underveis.

Herfra tar turen en ny form i litt mer ukjente omgivelser, og til tider langt mellom selvbetjente hytter. Det betyr enda tyngre ryggsekk, og frostnettene nærmer seg. Og komme til Røros var en milepæl for meg, en koselig milepæl!! Det er ikke farlig når man har kompiser som varter opp med flott hotellrom, vin og søte jordbær, og blomster ! (hallo damer, han er singel :)!..nå blir han fornøyd, tenker jeg) Da er det jammen ikke verst å være våt og sliten fjellfant. Tusen takk, Bjørn. Jeg veit ikke hvem andre enn du som kan finne på slikt.


Det er mye man kan og burde nevne om Røros. Jeg vart bergtatt av Bergstaden for mange, mange år tilbake, jeg har vært her mange ganger, og vil gjerne komme tilbake mange fler.

Jeg MÅ nevne musikkteateret ELDEN. Det skildrer de nådeløse månedene i 1718 hvor de svenske Karolinerne mislykkes i sitt angrep på Norge og blir ofre for vinterviddas barske lynne. Over 3000 soldater fryser i hjel på vei hjem til

Sverige fra Røros og Holtdalen over Tydalsfjella. Når Bergkorpset forlater staden for og yte Armfeldts tropper motstand er det kvinner og barn som møter Karolinerne på Røros. Sterke kvinneskikkelser gir krigen et annet ansikt. ELDEN tar for seg hvor kostbar krig er for mennesker....mennene som møter døden, og kvinnene som må bære den. Den tar ikke for seg bare av krigens gru..Elden forteller også om urokkelig kjærlighet, tro og tvil, og håp om et bedre liv, - og verden..Dette musikkteateret spilles midt i verdensarven, den mest fantastiske scene -Slegghaugan.

Massene av stein og grus drevet ut av fjellet med handemakt, hammer og feisel vitner om selve livsnerven i Bergstaden, der kobber var gull- men spire til krig. Jeg har sett dette stykket..men ser det gjerne igjen..et lite ferietips :)

Naturen er vakker

Etter å ha gått bakkene opp til Mysuseter var det godt med en hviledag på Rondane Spa med treretters middag og massasje. takk til Øystein og familien for gode vafler og hyggelig samvær på hytta om kvelden.

Søndag var det godt å komme igang igjen. Gikk helt til Bjørnholia. Derifra bar det over Atndalen og videre inn i Alvdal Vestfjell. Natta ble tilbragt på Breisjøseter som ligger ved foten av Storsølnkletten som har et av norges fineste utsyn.

Jeg føler at jeg går i et norsk folkeeventyr med trolsk landskap, setervoller og budeier. I natt blir det overnatting i telt i Alvdal Vestfjell før jeg fortsetter mot Alvdal og videre mot Røros, hvor jeg regner med å være til fredag. Der skal jeg møte min kjære kone som skal gå sammen med meg noen dager videre.

Magne

Tunge bein, men lett om hjertet...

Denne uka har vært en hjertevarm uke. Det er så mange hjelpsomme imøtekommende mennesker! Jeg trudde hjertlighet var litt på vei ut jeg , men det er det virkelig ikke. Jeg har fått skyss til ryggsekk, jeg har blitt traktert med mat og vin..enda til husrom. Takk til koselige Mary på Kramboda som frakta sekken min og lot meg utørste meg på kaffe, og karane på Jokern Leirbu for hjelp til gjenglemte gåstaver, og skyss av ryggsekk Ikke minst var det aldeles deilig og komme til Sjoa Rafting etter en lang dag og få den servicen i dei flotte omgivelsene. Dere er topp! Tusen takk til Forfatteren av boka "vår lille FJELLFLORA" som kom og ga meg det flotte heftet. Det rare er at jeg flere ganger i løpet av turen har savnet akkurat et maken, og har uttalt det høyt. I Folldal ( på jokeren) dukka det opp en trivelig Sunnmøring som tok meg med på sightseeing til gruvene og kunne bistå med mange gode råd og tips. På denne asfalt etappen med vonde verkende føtter vart jeg virkelig både varm og lett om hjertet.

Nå går ferden videre mot Røros...jeg har hatt besøk av Cecilie her på Folldal, det har vært spising, sightseeing og litt natterangling,...Ann Hilde dukker opp i morgen med bobil.. :)Da blir det litt luxus...mat og vin og gode historier over en soloppgang..Bjørn, en kompis kommer på besøk på Røros...så dette er uken spekket av kos og velvære. Jeg trasker mine 10-12 timer hver dag..men kommer til og ta en dag eller flere fri om det passer. Kroppen kjennes sterk ut, og vil helst være i farta...Bak i min nye lille Fjellflora står det skrevet:

there are still bridges to cross
waters to swim
mountains to climb
and a life to live.

God sommer, Marita.

Rapport fra Magne 9 juli

Min kjære kollega Dag Berntsen kom på besøk og gjorde dagen min annerledes ved å spandere en utsøkt 3 retters middag på Lemonsjøen Fjellstue nord for Randsverk. Jeg fikk også en guidet kjøretur rundt i distriktet. Toftefolk finner en over alt og jammen dukket det ikke opp kjente på fjellstua. Det var fam Ugstad fra Tofte.

Tusen takk til deg, Dag. Du er enestående!!!!

Nå er Heidalen påbegynt. Denne dalen er unik i norsk sammenheng ved at utrolige 60% av bygdas 1300 hus er fra før 1900 tallet. 18 % fra 1700 tallet og det eldste er fra 1500 tallet.

Langs dalbunnen renner Sjoa i sin ville ferd fra Gjende til Gudbrandsdalslågen. Til helga er det dansefest i Otta, så alt av hotell er opptatt. Jeg trekker derfor opp mot Rondane og finner meg et rolig sted i telt eller fjellstue.

Magne

9. juli

Marita og jeg har hatt en liten formiddagsprat pr tlf. Hun har hatt en flott overnatting hos vertskapet for "Sjoa Rafting", de driver også med hundekjøring, så praten gikk lett må vite. Hun fikk servert suppe da hun kom, ble tildelt rom innendørs istedenfor i lavvo, fikk servert middag og vin. I tillegg frakt av sekken til Otta i dag. Er det noen sak... Det regner i dag også, men veitraskingen er lettere når man er en av "rumpetaskefolket"! Hun regner med å være ved Mysusæter i kveld.
På vegne av Marita, Cecilie

7. og 8. juli

Regnet har kommet, og det er meldt ca 20mm nedbør i fjellet i dag. Jeg har snakket med Marita pr tlf, hun startet fra Randsverk i dag tidlig, og hun er glad hun skal få overnatte i en lavvo ved Sjoa i natt. Det er veitrasking, men hun har vært heldig å få lift til ryggsekken med en av bygdas menn hun møtte på en Joker butikk langs veien. Hun fikk også en ufrivillig rast i veikanten, da hun måtte vente på bussen som fraktet stavene hennes, som hun glemte igjen på samme Joker butikk. Hun går videre til Otta i morgen.
På vegne av Marita, Cecilie

Latteren tok meg...

Jeg bare må legge ut det bildet Marita sikter til i sitt siste innlegg...

Det har fått frem latteren i meg flere ganger.

Leserne av denne bloggen kan legge inn forslag under kommentarer, på hva "pynten" består av ;-)

Jeg gjettet først riktig, men trodde ikke Marita hadde det tilgjengelig, eller ville ha noe slikt, men hun hadde jo hatt besøk av Elin og Kato, og de hadde med til henne...

Så da kjedsomheten langs en flat grusvei ble for stor, la hun seg like godt til midt på veien, iført denne "pynten", og tok bilde av seg selv...

Ikke rart det danske ekteparet som kom kjørende, stoppet og lurte på om hun trengte hjelp...

Fortsatt god tur Marita. Håper vi sees til uka!

6. juli

Blindurt. Ganske sjelden.

Bukkelægret

Jeg vil gjerne dele dagen min i dag med dere. Jeg var i skoa 0730, etter en natt i telt i Vetlådalen, like før Gjendebu. Jeg stoppet ved Gjendebu og tok en kaffikopp, veldig koselig sted! Jeg dro av gårde igjen og passerte et skilt hvor det sto; ”bagasje og ryggsekker til Memurubu”. Fraktes med båt tenkte jeg, jaja, folk er litt late… Jeg trasket i vei, det ble bratt, brattere enn brattest, og jeg tenkte; blir det brattere no? Alle folk jeg såg gjekk med små dagssekker, eller rumpetasker – små! Jeg fant ut at jeg burde ta en titt på kartet. Bukkelægret… jøss! Jeg er midt i bukkelægret! Nå vart det faktisk brattere enn brattest, det var lagt ut kjetting så vi kunne dra oss frametter… eller opp... Jeg er ikke så god på navn og sånt, og jeg pleier å holde meg unna sånne kjente steder, men her var jeg, og det med fullstappa sekk.., telt og masse proviant fylt opp dagen før på Tyin. Sekken min har ikke vært så tung på denne turen før. Prøv den som vil! Jeg kan med stolthet melde at jeg holdt følge med rumpetaske folket. Og om det blir noen neste gang, er jeg garantert blant dem som sender alt - utenom høyst en appelsin og 3 brødskiver - med båten.., sekken min var 17-18 kg…!

I går var det 13 timer i skoa.., mange av dei timane var langs flat grusvei, og da hadde jeg en morsom episode… Min gode venninne Cecilie, som bruker nattestid på å hjelpe meg med å få desse sms ene på bloggen, kan dele bilde og historie med dere om ho vil…
Hilsen fra Marita

Noen bilder fra Suleskaret

Bildet øverst på skriveinnlegget er også fra Suleskaret.

Blomsten nederst i innlegget heter "Musøre".

Gulsildre (med hjelp fra Øyvind)

Simle og kalv i suleskaret

Fra Valdres og Hemsedal i øst til Aurland i vest, fra Jotunheimen i nord til Hallingdal og Bergensbanen i sør ligger Skarveheimen- med brede daler, vide flyer, dype botner spisse tinder og stupbratte lier. I høyden er terrenget åpent, vilt og vakkert, og værutsatt. Snøen ligger lenge, og det har vi fått merke.
Det er fortsatt vadinger hver dag, men nå er det faktisk forfriskende i varmen. Det har begynt og slenge en og annen fjellfant ute, men det er ikke mange som får med seg alle de store og små dramaene og miraklene som skjer hver dag, J eg har sluttet og telle vår, sommer, vinter, vår osv.
Om Skarveheimen må jeg si det har vært en fryd og en glede hver eneste time jeg har svettet meg opp til 1700 moh. ned til 1000 moh. og opp igjen..uten skygge i 30 grader med tong ryggsekk. Skarveheimen blir litt borte mellom store navn som Rondane og Hardangervidda, jeg har vertfall fått øynene opp!
I går valgte jeg og gå fra Bjordalsbu til Sulebu, en tur man regner 10 timers gange på- så kommer det i tillegg timer til kvile, spising,vadingene tar tid osv..jeg var i skoa i vel 13 timer- 13 hærlige timer, de siste to var magiske.
I Suleskaret satte jeg meg ned på en snøflekk for og nyte synet av noen små flokker med reinsdyr som beitet og kjølte seg ned på snøen rundt meg, plutselig kom en av flokkene mot meg, 4 voksne og 3 kalver. Det var vindstille, og jeg satt i snøen uten og røre en finger, kalvene diet, hoppet og rullet i snøen 10 meter fra meg plaget av varmen vil jeg tro. Så kom Kongeørna seilende lavt inn i det trange Suleskaret, så lavt att jeg kunne føle ørneblikket. Jeg følte det nesten som jeg satt på kino! Reinsdyra dro opp i grønne lia- men en kalv kom tilbake hvor jeg satt, han grynta og ville ha svar...kanskje var han morlaus og synes eg var ei passandes ei. Med en "kalvedans" for han stram i ryggen og lang i halsen med lange klyv tilbake den vegen han kom første gangen. Jeg venta litt...å jammen kom han ei runde til....sikkert med mor si., men han kasta et blikk på meg og grynta. Jeg fortsatte min vandring lett til fots, men kosta på meg og rutsje på ræva ned Suleskaret,- bare for moro. I skrivende stund sitter jeg på Tyin, jeg kom hit i dag. Jeg har besøk av Elin (søster) og Kato. Dei kom også med proviant til meg. Jeg var her noen timer før dem dukka opp- jeg hoppet rett i dusjen med klærne og en flaske zalo. det var det jeg hadde. Elin har nok med både kremer og andre remedier, så det blir nok enda en dysj i dag. Til dere rundt det brune flittige brukte kaffibordet...dere vet hvem dere er. Joda, alt har blitt litt stort...alt fra og med skoa til og med BH en..skinnet også..... :)