Ravna er borte...

Egil på Solhaug hundepensjonat ringde i går 19/7. "Ravna er sjuk, ho spiste ikke maten sin i går.., og i dag er ho veldig mye dårligere". Han hadde fått time hos veterinær kl 1600, og lurte på om jeg kunne være tilgjengeleg. Jeg skjønte nesten hva det var, men fordi feberen ikke var altfor høy, hadde eg et ørlite håp... Jeg fant et sted i skogen hvor jeg hadde dekning, og satte meg og ventet.., tømte tåretanken og hulka litt. Jeg var hjelpeløs! Da telefonen kom var det dårlige nyheter. Ho vart veldig fort, veldig mye dårligere.., og veterinæren hadde ikke sett en så voldsom lukka livmorbetennelse på lenge. Så avgjørelsen måtte taes der og da! Denne hendelsen gjør noe med meg, og tankene mine surrer rundt Owie. Ravna er borte.., det er både vondt og trist, men det er også prisen jeg må betale for all gleden jeg har hatt ved å ha en firbeint venn. Det må smerte en tid... Det jeg kan gjøre noe med, er situasjonen til Owie. Jeg har snakket mye med Egil.., og jeg har bestemt meg for at om Owie viser det minste tegn på å bli deprimert, og mister humør og livslyst, vil jeg vite det. Da avbryter jeg turen min! Om han fortsatt kan trivest, vil vise seg... Egil er en utrolig flink hundmann, og han var snar med å sette i gang tiltak for å unngå at Owie blir å sture over "dama" si gjennom 10 år.., om ikke, er han min selvsagte første prioritet - med glede! Så tiden vil vise...
Marita