Finsehytta mandag kveld 29 juni

Hardangervidda er nå et tilbakelagt stadium. Nå står Skarveheimen og videre Jotunheimen for tur. Første delmål er Tyin fjellstue v/inngangsporten til Jotunheimen. Regner med å være der om 5-6 dager .Deilig med en hvileøkt her på Finse. Ekstra hyggelig at min kjære kom og besøkte meg. Vi har kost oss sammen et par dager i nydelig sommervær.Har vært underveis i snaut en mnd nå, og endelig har den roen og friheten jeg søkte begynt å ta plass i meg. Vi merker nå at tursistsesongen så smått har startet i fjellheimen.Stadig oftere støter vi på fjellvandrere på vår ferd og hyttene har vi ikke lengre for oss selv. Men det er hyggelig å treffe andre likesinnede.Ser på norgeskartet at vi faktisk har tilbakelagt et godt stykke. Føler faktisk litt stolthet over å ha kommet så langt. men fremfor alt er jeg lykkelig over at knær, rygg og føtter faktisk fortsatt holder. Om jeg når endepunktet(Nordkapp)vet man aldri, og det er faktisk underordnet for meg. Mitt mål er å være underveis, oppleve,slite og nyte. Takk til alle som sender meg hyggelige hilsener.

Magne

Søndag 28. juni - fortsatt på Finsehytta

Mat med utsikt!

Betrakninger underveis

En innflytter fra Sunnmøre midt på Hardangervidda? Den karakteristiske fjelltoppen Hårteigen er rester av et kjempemessig fjellflak, som i jordens oldtid ble revet løs fra nordvestkanten av Norge og skøvet inn mot hardangervidda som et dekke. Sunnmøringer er jo som kjent over alt, men tenke seg til å kunne gå i Sunnmørske fjell på Hardangervidda! Etter Setesdalsheiene blir det meste litt tamt, så også Hardangervidda. Det var nok tidspunktet og været sammen med flere ting som gjorde Setesdalsheiene til en så stor opplevelse for meg. Dei store snøbreene, dei mange hundre fjellvanna med isflak over og under vann, som duvet i et vell av blånyanser, turkis og grønt. Sola skinte fra skyfri himmel, fjellrypa med kull, og fuglesang., alt dette tok pusten fra meg i et terreng der du aldri visste hva som ventet over neste nut. Det var også mye dyrespor. Jeg såg hjortespor over 1200 m.o.h. Men ikke et levendes lemen har jeg sett.., lite rovfugl også. Toppen var å komme ned i denne uvirkeleg grønne dalen Mostøl, aldri har jeg sett noe grønnere. Den flotteste sandstranda.., ihvertfall på over 1000 m.o.h finnes også der i heiene; nå døpt til "Costa Del Bossbu".
Hardangervidda er derimot utrolig frodig mange plasser. På dei bare nabbene rundt Hellevassbu, var det frodig av planter fra både østsida og vestsida av vidda, som trivdes sammen her. Rundt Litlos vokser det visst mange forskjellige orkideer. På Hellevassbu skrev jeg dette i dagboken min: "Dei andre på hytta sover, jeg sitter på hyttetrammen og ser på kveldssolas siste stråler danse på isen på Øvre Hellevannet." Toppene Simletind ( 1511 m.o.h) og Ostanuten ( 1405 m.o.h) er fortsatt varmt gule når jeg drar dyna oppunder ørene, med et tilfreds sukk...
Hardangervidda tok seg litt opp etter siste etappe fra Kjeldebu til Finse. Det var bratt og ulendt med masse råtten snøv.., litt småskumle snøbruer og krevende. Jeg liker det best når turen byr på litt overraskelser. Med Helvetesknausane på begge sider, og opp på 1400 m.o.h på råtten snø, sleit vi oss opp Helvetesjuvet., som bærer sitt navn med rette!
På Finse havna eg midt oppi en bluesfestival. En trøtt og sliten fjellfant fekk seg litt vin og mat i kroppen, og vips var ho på festival. Ikke noe om og men hva man skal ha på seg, eller om det er rette fargen på lebestiften.., jeg har nemlig bare med en!!!
Ellers har eg og Magne funne en fin flyt på dagene. Vi har et felles mål for dagen, men når den enkelte vil stå opp, starte å gå, og hvile, spise osv, er opp til den enkelte. Vi sees gjerne ikke før til kvelden, veldig greit. Kona til Magne, er forresten på snarvisitt her på Finse i dag. I dag var det kviledag, da er det kjekt å kunne ta på seg fjellskoa å legge i vei på en liten fottur, som til blåisen, for kun å oppdage at den ikke er blå, bare kvit som heile resten av Jøkulen., det var for mye snø på den enda. I morgon går eg til Geiterygghytta.
Hilsen Marita

Finsehytta 27. mai

Her sitter jeg med mat og vin..og utsikt!

Endatil bluesfestival på finsehytta i kveld.

Marita via tlf, torsdag 25. juni

Strålende vær og flott natur, men veldig flatt... Det sliter faktisk mer på akillesen enn det ulendte. De regner med å være på Finse fredag eller lørdag, kommer an på om de deler opp siste etappen i to eller ikke. Legger ved noen bilder Marita har sendt pr MMS.

Det første mener Marita er Fjellfiol, det andre er ei flott gammel steinbu.

Hei..det var som om jeg hadde vinger!

Etter å ha gått i setesdalsheiene i full vinter, og det voldsomt kupperte terrenget, føles det så lett og hærlig å komme inn på Hardangervidda. Vi har nydelige dager med sol og utsyn. I går forserte vi et par snøbruer som sang på siste verset, men det gjekk.., om ikke hadde vi fått problem. Nå er det også som en ny verden har åpenbart seg. Det er sommertemperatur og bare litt snø... Hilser herfra...

Marita (pr sms 24. juni)

Haukeliseter lørdag 20. juni

Hei! Takk for meldinger og hilsner. Det er veldig koslig. Setesdalsheiene er unnagjort. Det var en stor overraskelse! , sa jeg hver dag i en uke..det tiltross for mye snø og store, strie og ganske dype elver som måtte vades. En utfordring når du ikke rekker meir enn knappe 160 cm over bakken. Noen av elvene var så breide at man ikke fekk heilt oversikten over strøm og dybde. Jeg vada i clocks, det var kaldt og jeg mista ved et par vadinger totalt følelsen i beina, og fekk problemer med å fote meg. Ååå det var smertefuldt! Men bare en kort tid. Det vandres opp og ned, opp og ned mellom 600 m.o.h og 1350, mye på snøskavler..det var til tider meir strabasiøst enn jeg hadde forestilt meg, men det var godt betalt! Det var fantastisk å komme ned kyrkjesteinskaret på en diger bratt snøfonn, og ned i den heilt spesielle grønne frodige dalen mostøl, side om side med en stor buldrende storåna. Når en snubler seg sammen med elva og bratte kneiser på løse steiner, og det er så vakkert at man glemmer å se på stien, kan det være skummelt å være fjellvandrer, men jeg slapp unna med en liten tjipp der jeg gjekk og nøt dagen...

Nå skal jeg nyte kvelden på Haukeli med en "La Vinje Private Selection"...kanskje sniker eg meg ned i badestampen når det lir utpå...en fin stamp ned ved vannet her.. Om jeg kunne snike med en "La Vinje" i stampen hadde vært perfekt!

Jeg har snakket med Marita pr tlf et par korte ganger (før hennes siste innlegg, har bare ikke fått lagt det inn på denna bloggen). De hadde dårlig tlf.kontakt, men alt var bra. Selvfølgelig litt slitne ben, gnagsår, kranglete akilles og slike ting, men humøret var bra, og været flott :-D. De har valgt å gå litt mer sør enn opprinnelig tenkt, da det fortsatt er en del snø i fjellet. Som hun nevner selv, de regner med å være på Haukelisæter ca lørdag. Fortsatt GOD TUR!!!

Noen bilder via MMS

Hovatn

Ny rapport fra vandrerne

Vi går nå i Blåsjøområdet. Regner med å være på Haukeliseter til helgen.Alt vel så langt med oss begge. Magne hilser til alle lærerne på Hurum ungdomsskole og ønsker dem en god sommerferie.

Stemningsrapport

Jeg mottok en sms fra Marita på formiddagen i dag, som jeg herved videreformidler:

"Det er på tredje dagen siden vi forlot Ljosland fjellstue. Vi har hatt regn, hagl, sludd og solgløtt - mange ganger... Selv gjøken gol i slyddbyga.
Hvitlyng, blålyng og molteblomsten har begynt å springe ut, og ved enden av snøbreen - en fin liten kvit en... Tenk, dette er heimen vår, senga vår og spisebordet vårt i mange uker og måneder!
Om akillesen kan jeg melde om moderate smerter.., men jeg er optimist.
I Setesdalsheiene er det hundrevis av små og store blinkende fjellvann, klukkende bekker og brusende fosser på denne årstida, før all snøen er smelta.
Fisken vaka så gale i går kveld.., vi var trette og mette.., den får hoppe og vake enn så lenge...
Vi hilser...
Magne og Marita"

En dagsrapport

Utsikt over Rosskrappfjorden, hvor vi er nå. Det er fortsatt mye snø å se vest for oss. I dag har vi tilbakelagt 7 timer`s gange og er nå snart fremme ved Svartenuthytta, hvor vi skal overnatte.Det er mulig vi tar en hviledag i morgen, for å pleie gnagsårene. Deretter setter vi kurs mot Bossbu, som er 6 timer`s tur videre.
Hilsen Magne og Marita

Det går unna.......

Det er kveld og vi har nå kommet til Øyuvsbu. Hytta ligger nesten ved suleskarveien mellom Sirdal og Valle. Vi har lagt bak oss en etappe på 10 timer`s gange i dag ,hvor vi har vassa mye i søle og snø.Det er mye snø rundt Haukeliseter ,så vi legger ruta mer østover i morgen.

Hilsen Magne

Fra sol og sommer til nesten vinter

Vi er nå kommet frem til Gaukhei turisthytte. Godt å legge asfalten bak seg og forhåpentligvis slippe flere gnagsår.Turen fra Lindesnes har tæret godt på kroppens fettlager, nesten skummelt hvor raskt en går ned i vekt. STOR takk til eieren av Ljosland Fjellstove som spanderte herlig middag på oss (reinsdyrstek) i går (søndag) og ellers for god service. På turen i dag har det vært værendring og vi har gått i sludd og regn. Mulig vi må endre kurs på grunn av mye snø i fjellet . Planen var å gå mot Haukeliseter, men vi endrer nok kursen mer øst. Vi er litt sårbente, men ellers i fin form.

Hilsen Magne

Andre NPL-vandrere

Preben og Ole Kristian med følgesvenner
Jeg nyter kontakt med en firbent...

Anbefales faktisk ikke...

Jeg føler meg lykkelig og glad for å ha kommet velberget gjennom denne asfalt etappen. Jeg viste den ville bli hard, men ikke drepende. Jeg er fortsatt usikker på om akillesen min vil bli god igjen. Jeg spiser medisin, men betennelsen sitter hardt. Det var på denne etappen og den neste til Haukeliseter dei aller aller fleste må melde pass. Jeg håper det vil hjelpe og komme ut i terrenget, men jeg må innrømme å være usikker. Vi har møtt to andre NPL vandrere fra Bergen, dem dro avgårde herfra i dag. Lykke til Preben og Ole Kristian med selskap av hver sin fuglehund var også dem overivrige etter og komme seg ut i fjellet. Vi venter til i morgen, og håper vi blir belønnet med litt friskere sener og gnagesår. Nå blir vi uten mulighet til å lade telefonen en 10-14 dager....alt etter hvordan beina våre vil restituere seg, men vi vil sende bilde og en liten tilstandsrapport så ofte vi kan. Takk for hyggelige meldinger på sms og blogg..det er veldig veldig kjekt...jeg blir jo nesten litt rørt her jeg sitter på sjefens kontor på Ljosland Fjellstue, som var snill og låne meg kontoret sitt..Vist noen lurer på om jeg savner hundene mine..ja..det kan jeg hilse og si. Jeg fikk kost og snust og massert på en sliten og øm fuglehund i går..men det var bare til og erte opp.....

Klem

4. juni - Tru det eller ei!

Det har vært et heftig døgn; med

akillesbetennelse og tann kløyvd på tvers..

Medisin frakta med buss fra Mandal til Byrebo.., få tannlegehjelp.., prate med banken, slik at "sekretæren" min får betalt regninger...

Og alt med kun "1 strek" strøm på tlf. Kva gjorde vi før i tida??? Takk for hjelpa!

Mamma, det var kanskje i tidligaste laget å ringe?... Men jeg har ikke klokke heller... ;-)

Hilsen fra Marita

Mil etter mil........

Det er godt å se skiltet "Åseral" i kveld. Det betyr at 9 mil er tilbakelagt med hard asfalt tråkking, noe beina merker etterhvert.Det er en fin kveld med sol og stillhet, kun lyden av sauebjeller i det fjerne. En god natts søvn nå gir krefter til siste etappe mot Ljosland.Venter å ankomme der til lørdag.

natt i gapahuk

Endelig er dagen her

Vi reiste lørdag 30 mai fra Tofte med kurs mot Ljosland. Der overnattet vi og satte igjen en del bagasje.Søndag 31 mai opprant med strålende solskinn og vi setter kursen mot Lindesnes fyr.Endelig er dagen kommet som vi har planlagt og drømt om så lenge. Ferden mot Nordkappplatået er i gang. Klokken 13:20 forlater vi Lindesnes fyr og vinker farvel til Aslaug og Mona for en stund.Fulle av forventning, spenning, uvirkelighet og eventyrlyst er vi i gang.