Haukeliseter lørdag 20. juni

Hei! Takk for meldinger og hilsner. Det er veldig koslig. Setesdalsheiene er unnagjort. Det var en stor overraskelse! , sa jeg hver dag i en uke..det tiltross for mye snø og store, strie og ganske dype elver som måtte vades. En utfordring når du ikke rekker meir enn knappe 160 cm over bakken. Noen av elvene var så breide at man ikke fekk heilt oversikten over strøm og dybde. Jeg vada i clocks, det var kaldt og jeg mista ved et par vadinger totalt følelsen i beina, og fekk problemer med å fote meg. Ååå det var smertefuldt! Men bare en kort tid. Det vandres opp og ned, opp og ned mellom 600 m.o.h og 1350, mye på snøskavler..det var til tider meir strabasiøst enn jeg hadde forestilt meg, men det var godt betalt! Det var fantastisk å komme ned kyrkjesteinskaret på en diger bratt snøfonn, og ned i den heilt spesielle grønne frodige dalen mostøl, side om side med en stor buldrende storåna. Når en snubler seg sammen med elva og bratte kneiser på løse steiner, og det er så vakkert at man glemmer å se på stien, kan det være skummelt å være fjellvandrer, men jeg slapp unna med en liten tjipp der jeg gjekk og nøt dagen...

Nå skal jeg nyte kvelden på Haukeli med en "La Vinje Private Selection"...kanskje sniker eg meg ned i badestampen når det lir utpå...en fin stamp ned ved vannet her.. Om jeg kunne snike med en "La Vinje" i stampen hadde vært perfekt!