På vei inn i Børgefjell... 6/8

Dette er noe jeg har sett fram til lenge, lenge... Jeg har ikke vært i Børgefjell før, og er veldig spent på dette mye omtalte fiske- og tureldoradoet. Willy og Jhonny (Willys hund) går sammen med oss. Vi har første camp ved Gaukarvannet. Jeg synest det var himmelsk å kjenne fast grunn under beina, etter den milelange svømmeturen gjennom søkkvåte myrer i Trøndelag. Det har vært en fin dag og kveld, men myggen er mange og hissige, og vi går tidlig i dekning. Jeg står opp igjen ved 03 tiden, nyter stillheten og roen i lyset fra en fullmåne som skaper en eventyrlig villmarksfølelse Det gir en egen følelse å være utenom merka løyper og hytter. Det er sikkert!
Neste morgen skinner sola på teltduken fra ca 0530, og det ser ut som vi vil få enda en fin dag. Vi spiser vår daglige porsjon havregryn, med div tilbehør og litt varierende konsistens.., det smaker ikke himmelsk, men det gjør susen. Vi legger i vei mot Tiplingvann..,
vi slår camp ved et navnlaust vann (?). Neste morgen skilles våre veier her. Willy går mot Raisadalen, Magne og jeg mot Harvasshytta. Harvasshytta er stengt, og vi får enda en natt i telt. Herfra gjekk turen til Grannes Camping. Dette synest jeg var et fantastisk terreng, over Fiskelausfjellet og heilt fram til Midtfjellet, og bratt ned dalsiden, over hengebru ( huttemeitu) til Grannes Camping. Denne nedstigninga fekk det virkeleg til å koke i velbrukte kneskåler. Børgefjell er i mine øyne et vennlig og snillt område som gir den lille ekstra villmarksfølelsen.., vel verdt et besøk! God tur? Herfra går turen videre med tong sekk... telt, mat og utstyr for 7 dager, og kroppen krever stadig mer av mat... Nyt dagene.., gjerne utendørs.

Det har vært dårlig fiske i Børgefjell no ei tid.., også her på Grannes Camping klages det. Hit kommer folk fra fjern og nær.., sommer og vinter for å fiske. Det har vært veldig varmt over lang tid, og røya spesielt, blir slapp å bite i varmen. Det er forresten sant som Monsen sier: det er fisk i den minste lille kulp, nå har jeg sett det med egne øyne. Så jeg har en kjenning eller to som burde pakke sekken og komme seg til Børgefjell ;-)

Jeg har snakket med Egil på Solhaug hundepensjonat. Owie har styringa på dagene sine. Han sover ute i huset sitt når han det vil, og inne i kennelbygningen når han det vil. Han går tur når det passer, og takker nei når det ikke passer. Da håper jeg og tror at alt er vel. Og når jeg tenker og savner Owie så det stikker, ja da tenker jeg på Egils positive stemme som så mange ganger har sagt: Marita, dette går så fint så...
Hilsen fra Marita