Naturkrefter...

Jeg kom midt opp i et steinras ved Cuheàggi, mellom Hukejaure og Sälkastugorna denne uka. Det var en enorm lyd i dette trange skaret, da steinblokker kom dundrende fra 1300 m.o.h ned til 800m hvor jeg befant meg i tåke, vind og regn. Jeg kunne ikke annet enn stå å se steinblokkene komme ut av tåka , og håpe dem ikke utløste et enda større ras hver gang dem traff fjellet... Dei fleste steinblokkene ble knust som kinderegg! Jeg gjekk klar med vel hundre meter av den nærmeste steinen. Det føltest veldig nær. Siste uka har jeg sett mye folk i fjellet. Jeg møter folk hvert 5 minutt. Jeg har vandret på deler av Kungsleden, Pilegrimsleden og Nordkalottleden, og det er ganske populært. Her møter man så fantastisk mange forskjellige mennesker. Noen er kledd som dem skal på safari i Afrika, andre som dem skal på polekspedisjon. De har gjerne det til felles at de aldri har vært på tur før. Ingen spøk når dem lurer på om det er langt til neste hytte, og jeg må si som sant er... Jeg har brukt 4-5 timer.., kanskje dere bruker 7-8. En pilgrimsvandring er en indre og ytre vandring. Langs leden finnes det avmerket noen meditasjonsplasser, gjerne med en flott utsikt til en rolig elv eller et annet flott bilde. Det er også risset inn et meditasjonsbudskap i grå stein. Samtidig tar folk småfly inn og ut av Padjelanta.., og til og fra Kebnekaise. Jeg bare undres over hva jeg ser... No skal eg starte dagen med en god frokost, klokka er 0700. Jeg er gjerne våken og klar fra tidlig, tidlig morgengry.., og har enda til gode å grue meg for dagen. Heilt utrulig, synest eg sjøl. Jeg er stiv som en stokk i begge akillesene når jeg står opp, men det går seg til. Jeg nærmer meg turens slutt merker jeg.., tankene har i større grad begynt å dreie seg om den virklige verden.., jeg har jo vært i min egen. Nye drømmer tar stadig mer plass, jeg kjenner lukta av Owie, og smaken av fersk frukt og grønnsaker.., osv. Jeg hørte isbilen på fjellet også.., hehe.., ikke noe godt tegn, kanskje?

Jeg har gått i flotte omgivelser, som jeg tidvis har fått et gløtt av mellom tåke og lavt skydekke. Mektige fjell og trange, dype skar og pass. Det har vært ganske krevende å gå på lange strekker, i steinur med glatte steiner. Det var ikke første gangen det gjekk ras her. Jeg trenger sårt noen timer med massasje nå.., man blir ekstra støl av å vagle som ei høne rundt på såpeglatt underlag... Nyt den deilige tiden som kommer! Jeg venter på frosten. Det er ikke mye som er deiligere en kald, høg høstklar luft.., med rim på bakken og i barten... En glad hilsen fra Abisko. Marita