Jeg har det bra fint her i åleineheten min. Jeg har kostet gulvene, ristet madrasser og noen ulltepper - Og vips var det ganske koselig her. Gleden var fullkommen da jeg fant en stearinstump. Kvelden var reddet på Polnåsstugan,- en åpen koie hvor jeg har tenkt å tilbringe natten. Måtte riktignok rydde bort noen tomme spritflasker, koste litt muselort og spindelvev. Når mørket senket seg over et bitte lite stearinlys, skogen og Torneträsk, og fullmånen lekte sisten bak skyene.. ja, da var livet ganske hærlig. Stumpen brente ut, og vel så det. Jeg er underveis til Kilpis. Været har vært grått og vått.., mye regn og tåke gjør at jeg føler meg litt snytt hva utsikt gjelder. Jeg vet jeg ferdes i flott og mektig natur, men får ikke sett så mye nå om dagene. Da passer det å slå av en prat med seg sjøl.., den indre vandringa er sterkest når det er minst inntrykk.
På vei til Altevasshytta oppdager jeg å ha mista telefonen min. Da jeg senere på dagen ser to mennesker på en caravanplass er jeg glad jeg får ringt hjem og sagt fra. Når de hører hva problemet er, tilbyr de seg å kjøre meg til nærmeste tettsted. Det er 8mil tur/retur.., ingen buss. Alt ordnet seg.., takket være Turid og Kjell Erik Halvorsen. Tusen takk!
Videre til Gaskas hvor jeg dumper rett opp i et "jenter på tur kalas". Gjett om det smakte med hyggeleg selskap, finnbiffgryte, ferske grønnsaker og litt vin. Eirin, Reidun og Irene.., kan jeg melde meg inn i turgruppa deres?
Jeg har fått en ganske kraftig hodepine og feber.., jeg må redusere et par dagsetapper fordi jeg er svimmel. Det betyr at jeg må redusere dagsrasjonen med mat også, dem er ganske snaue fra før. Eller det er jeg som trenger det mangedobbelte...
Onsdag. Det blåser kraftig! Lavt skydekke og svarte truende skyer. Det letter etter et par timer, og jeg får den ene åpenbaringen etter den andre, og på vei ned til Rosta kunne jeg nyte den flotte Rostadalen i sin flotteste høstskrud. Det gnistrer i farger! Jeg går videre til Pältsa.
Der møttes jeg av dette litt særegne fjellet, som låg der i halvmørket og fulgte meg med sitt ene hvite øye... I dag er er jeg i Kilpis. Jeg har ikke tatt en endeleg avgjørelse på veivalget enda.., det er mulig jeg går til Bilto og inn på vidda.., det er også en mulighet for at jeg går til Kautokeino. Det blir en omveg, men jeg vil på Juhls sølvsmie. Der er det så fantastisk mye fint og flott og se på, at der går jeg lett en heil dag.
I dag var jeg innom Treriksrøysa.., gjekk noen kilometer ekstra for å ha vært der når jeg var så nære... Jeg fekk også vite i dag at telefonen min var funnet av en tysker, og han hadde møtt Magne. Du store min!! :)
Hjertelig hilsen fra Marita
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Marita!
SvarSlettJag är förstås hemma igen i min lägenhet i Bromma. Litet avundsjuk blir jag på Dig. Hade gärna fortsatt att vandra någon vecka till. Färgerna hade just börjat komma då jag for hem till maken min. Jag vill också till Treriksröset, det får bli ett annat år.
Hoppas febern ger sig och att Du möter fler generösa människor på Din färd.
Jag skall ordna litet middag för några vänner ikväll, tänk om Du kunnat varit med!
Med stor beundran följer jag Din blogg.
Kram Yvonne
hei Marita! Godt å lese at du er på vei og at det meste går etter planen.Det var jo stort å møte deg på Gaskas - stum av beundring for det du gjør no og dine livsvalg. Stå på og flott å få følge deg på bloggen. E med deg i tankene:-)
SvarSlettKlæm fra Reidun