Anbefales faktisk ikke...

Jeg føler meg lykkelig og glad for å ha kommet velberget gjennom denne asfalt etappen. Jeg viste den ville bli hard, men ikke drepende. Jeg er fortsatt usikker på om akillesen min vil bli god igjen. Jeg spiser medisin, men betennelsen sitter hardt. Det var på denne etappen og den neste til Haukeliseter dei aller aller fleste må melde pass. Jeg håper det vil hjelpe og komme ut i terrenget, men jeg må innrømme å være usikker. Vi har møtt to andre NPL vandrere fra Bergen, dem dro avgårde herfra i dag. Lykke til Preben og Ole Kristian med selskap av hver sin fuglehund var også dem overivrige etter og komme seg ut i fjellet. Vi venter til i morgen, og håper vi blir belønnet med litt friskere sener og gnagesår. Nå blir vi uten mulighet til å lade telefonen en 10-14 dager....alt etter hvordan beina våre vil restituere seg, men vi vil sende bilde og en liten tilstandsrapport så ofte vi kan. Takk for hyggelige meldinger på sms og blogg..det er veldig veldig kjekt...jeg blir jo nesten litt rørt her jeg sitter på sjefens kontor på Ljosland Fjellstue, som var snill og låne meg kontoret sitt..Vist noen lurer på om jeg savner hundene mine..ja..det kan jeg hilse og si. Jeg fikk kost og snust og massert på en sliten og øm fuglehund i går..men det var bare til og erte opp.....

Klem