Litt om noen av mine valg...

I en jungel av utstyr er det jammen ikke godt og vite hva man bør velge.

Jeg skulle ha med kun en bukse, den måtte være smidig med god bevegelsesfrihet. ikke lage mye lyd, toveis glidelås i sidene, lav vekt, vanntett, vindtett og pustende. Jeg valgte en bukse fra Helsport (HELSPORT SHELL DAME) som lovet alt jeg var ute etter. Jeg brukte denne buksa daglig i 100 dager, og var kjempe fornøyd. 100 dager er lang tid ved så tøff bruk.

Jeg valgte også telt fra HELSPORT.

Et RINGSTIND LIGHT- Lett ( 1,4kg) enmannstelt, enstangs og raskt og sette opp. Jeg liker dette teltet! Og jeg fikk testa det i mye regn med vind.

DEVOLD:Ellers bruker jeg bare ull inn på kroppen. Plaggene fra Devold består av langfibret merinoull, som gir myke og holdbare plagg med med høy komfort og slitestyrke. Den kan inneholde 35 prosent fuktighet, og fortsatt holde en varm. Det er også deilig å kunne bruke et plagg i flere dager når man er på langtur, uten att den lukter slik syntetiske fiber gjør.

Sko er Alfa omega på en slik tur! Jeg måtte ha nye sko til turen, og hadde prøvd alt som var, trudde jeg, og begynte å bli litt urolig 4 uker før turstart da jeg fortsatt var skolaus. Vi var heldige og få sko fra ALFA. Jeg fikk mine sko ca 2uker før start, og var litt usikker med tanke på og starte med ferske sko. Jeg kan røpe med en gang at jeg har gått Norge På Langs uten ett gnagesår!! Det er ganske utrolig. Jeg er veldig fornøyd med ALFA QUEEN EKSTRA GRIP.. Skoen er stabil og gir veldig god støtte. Jeg har tidligere hatt tretthetsbrudd i risten pga for dårlige sko/såle. Så jeg var ganske spent!

TA VARE PÅ FØTTENE!

Man kommer lenger med gode sko!! Men det kreves også en god dose egeninnsats i form av forebyggende stell som smøring, massasje osv for og slippe unna med null gnagesår. Jeg brukte GEHWOL produkter på alle utsatte steder..føtter, hofter og kragebein. Fotkrem på kragebein gjør susen!

Jeg har brukt NORVIS sine produkter på hele
turen. Det krevest gode produkter når du er i så mye vær og vind over så lang tid. Jeg brukte MUSKEL BALSAMEN hver dag, 10-15 min massasje på beina spesielt. VÆR OG VIND med solfaktor 20, og den fantastisk gode GO`KREMEN . Fåes endatil i heilt perfekte små lette krukker til de som tenker gram.

Ryggsekken min var av typen Osprey. Denne fikk jeg heilt uten videre på Platou på Moa da dem hørte hva planene mine var. Jeg var litt skeptisk...jeg blir jo det når jeg får ting rett i fanget. Den var fantastisk god! Takk Platou :) Det var nok også mye takket være en stødig god sekk at jeg kom meg unna den vante kragebeinmassakren min.

Denne deilige lette strikka ullposen fra GULLULL fikk jeg ikke brukt på turen, det vart aldri så kaldt, men jeg har brukt den hjemme, og har skaffa meg enda en til turbruk.. Den
er himmelsk!!

Jeg kommer til og skrive noen ord om hva jeg spiste underveis..hva jeg trur er grunnen til att jeg ikke var mer sliten og utmatta. Det var et poeng for meg og ikke komme hjem tynn og sliten, men heller opplagt og full av overskudd. Jeg klarte og holde vekta mi, men gjekk inn noen cm her og der.

Marita

EN NOKSÅ LANG, MEN HELT ÅLREIT TUR.

Onsdag 23. sept 2009 kom jeg frem til Nordkapp etter 115 dager på tur.

Jeg vil takke alle dere bloggfølgere og alle som har gitt med støtte og uvurderlig hjelp underveis.

Ingen nevnt, ingen glemt!

Aslaug, takk for all hjelp med depotpakker og for sekretærjobben. Uten deg hadde dette ikke gått.

Med dette er jeg ved veis ende når det gjelder denne drømmen. Kanskje venter nye!?

Med vennlig hilsen

Magne Berg Hanssen

Snipp, Snapp, Snute.., Nordkapp ute...

Bak siste blåne,- 71 grader nord og mot åpne havet står jeg litt vemodig, men aller mest glad og stolt. Nordkapplatået stuper i ishavet, her hvor min fantastiske reise får en like brå slutt. Jeg har hatt en uforglemmeleg reise i meg sjøl, i historie og vakker natur, og i møte med mennesker. Jeg trenger tid til å fordøye inntrykkene.., og jeg vil komme med en oppsummering av hvilke erfaringer jeg har gjort på turen. Av utstyr, kost osv... Tusen takk for følge...
Stor klem fra Marita :-)

Route E69...

I Alta fekk jeg besøkt en god kjenning. Da jeg for mange år tilbake ble akutt bitt av hundekjørerbasillen, og brått var 8-spanns eiger, -med slede, kjettinger og skåler med på kjøpet.., da var det på Stengelsen hos Rolf hundene fekk være. Jeg pendlet mellom Oslo og bylivet, og Alta og hundelivet et års tid, før jeg fekk meg ei hytte i skogen i Nittedal, og kunne ta hundene sørover.
Jeg har kjøpt nye og lettere sko, varmere jakke, og gode vanter og lue, og er klar for dei siste 23-24 milene til Nordkapp. Jeg vil gå dem til fots, og vil lette sekken for telt og andre ting som ikke er heilt nødvendig. Sennalandet er en utfordring.., asfalt og øde, mil etter mil.., langt mellom steder hvor man kan leige en liten hytte og få en god natts søvn. Ikke noe særlig med handle muligheter.., og lite å se på. Jeg har med sovepose, liggeunderlag og kaffekjele.., men ikke noe å koke på. Jeg må klare meg med en busk, eller en veranda på en hytte, skur eller lignende, om været blir ille. Det går greit.

Andre dagen begynner det å murre i akillesen.., ikke heilt uventet, kanskje. Jeg setter i gang tiltak med en gang. Fra Stengelsen fekk jeg med en gele som skulle være god å smøre på om en betennelse var på vei.., på Skaidi Fjellstue fekk jeg et pulver jeg kunne røre ut i vann 3.ganger pr. dag å drikke. Jeg har vært sløv til å massere og strekke i det siste, men nå er det full pakke. På Skaidi Fjellstue ble jeg også bydd på en himmelsk bacalao. Den var god! Av kaker og kaffe og eld på peisen, kan man fort falle i staver og bli tong i rompa. Jeg måtte ta meg sjøl i nakken og kaste meg ut. Jeg forsøkte å lokke bacalaohemmeligheten ut av kokken, men lykkes ikke. Jeg går til det er mørkt, og rekker Skaidikroa før den stenger. Får en god seng, og en god natt.

Jeg kommer i prat med Ellen Marie Gaup. Vi har felles kjente, og mye å prate om. Neste dag er jeg i godt driv mot Olderfjorden, da ho kommer sigende opp på siden min. Vil du være med til reingjerdet? Det er merking og slakting. Du vil møte folk du kjenner. Jeg vil også kjøre deg tilbake. Jeg kunne jo ikke takke nei til et slikt tilbud. Det vart en kortere dagsetappe enn tenkt, men dagen vart heilt spesiell. Jeg hadde møtt noen av disse reindriftssamene da jeg bodde på vidda sammen med hundene mine, som oppsitter på Ravnastua. Det var den vinteren det var så kaldt..( - 51).
24kg Kveite

I skrivende stund sitter jeg varm, god og mett på ei rorbu i Repvåg. Det var stengt for sesongen, men jeg fekk komme inn i regnværet. Jeg sitter en meter fra bryggekanten med nasa ut av vinduet. Det lukter salt, tang og tare.., sjarker kommer og går. Det er enorme mengder kongekrabbe her. Havlufta pirrer i nesen, og bærer med seg løfter om et snarlig gjensyn med kjente og kjære, og god mamma mat.


I morgen går jeg til Honningsvåg. Onsdag til Nordkapp. Om det ikke skulle skje noe spesielt…














En artig belgier på vei fra Kristiansand til Nordkapp


Samisk fisketun























Repvåg.., en liten perle











Typisk syn på vei til Nordkapp








Ca. 1 mil før ankomst Nordkapp, passerer Magne meg på sykkel. Vi har valgt hver vår måte å avslutte på, men ankommer samme dag :-)
Marita

I enden av villmarka...

13/9. Da jeg går fra Pihtssojarvi mot Somashytta har jeg fortsatt ikke bestemt meg for vilken retning jeg skal ta derifra. Følge Nordkalottleden, eller gå inn i Reisa Nasjonalpark og over mot Nedrefosshytta. Etter 5min på trappa på Somas, bråbestemmer eg meg for Reisa, og Geatkevuohytta. Jeg har en fin tur i flott landskap, men blir overrasket når jeg ser det ryker fra pipa. Det er ingen merka løype hit, og jeg hadde ikke venta at hytta var opptatt. Det henger ryper på veggen, så her er det heilt tydeleg jegere. Jeg banker forsiktig.., gjett om dem var overraska! Dem hadde benytta seg av hytta i mange år, og det var heilt uvanlig å få folk på dørene. Også kvinnfolk da! Åleine.., fra Lindesnes! Jeg blir sporenstreks bydd en øl, etterfulgt av et intervju. Da blir jeg forært 2 madrasser på gulvet:-)
En (akevitt) til middagen, og en Cognag til kaffen. Mulig det var to. Her blir jeg! Neste dag blir jeg invitert på jakt, men jeg benytter anledningen til å vaske, og få tørka klær, ta et frivillig bad i elva, høgge ved, og vaske litt i denne heilt spesielt sjarmerende hytta. Brødrene Dag og Ole Martin som jegerne heter, lokker med en tur på Reisaelva med elvebåt fra elvebaatsenteret.no. Vi går i land ved Mollisfossen, en av de høyeste igjenværende fossene i Nord Europa, med et fall på 265m. Den var flott! Det var en opplevelse å passere laks som hadde parkert i elva, og som sto på bare 20-30cm dybde.., som om den var utstoppa! Jeg såg laks fra 3-4kg opptil 12kg. Jeg plukka villrips, og titta på gamlefurua (600-800år). På denne turen var det mange flotte opplevelser. Det var mye rovfugl i Reisa, og endeleg møtte jeg mitt første lemen på turen, men den største opplevelsen var menneskene jeg møtte. Takk, Ole Martin som lot meg få hilse på familien, nyte en hærlig badstu og middag.
Jeg storkosa meg!

Jeg har slått leir på Flintfjellet. Jeg titter ut av teltåpningen. En rødrev kommer luskende i himmelsjå.., og noen reinsdyr beiter fredeleg. Den siste natta på vidda, heretter blir det vegtrasking. Det er vemodig, og jeg nyter kvelden så lenge jeg kan. Det blåser opp, og starter å regne/sludde når jeg kryper i posen, i visshet om at et eventyr nærmer seg slutten, og at kong vinter banker på. Jeg har bestilt flybillett hjem, jeg gleder meg til å hente Owie.., jeg gleder meg til mye, forresten. Hei så lenge! En varm hilsen fra Marita.

Disse kom jeg over langt inne på vidda, glad det ikke er mine - takk til Alfa!

INNSPURTEN!!!!!!!!!

Vi skriver 17 september. På den 109 dagen kom jeg frem til Kautokeino etter noen dagers hardkjør fra Kilpis. Siste dagen går jeg to - 8 timers etapper i ett strekk, i snøbyger, på 12 timer
Tror ikke det er helt sundt, men dusj og middag på Thon Hotell i Kautokeino er motivasjonen som driver meg.

Mitt vandrer eventyr er snart over. Nå vil jeg spare føtter og tid. Det blir derfor 3 dagsetapper på sykkel frem til Nordkapp, fremfor 10 - 12 dager til fots på asfalt.

Det finske hyttesystemet og finnene var en opplevelse i seg selv.
Likeledes var den mektige Reisadalen et flott syn, der den ligger som et dypt arr i landskapet.
Jeg skar rett øst over vidda fra finskegrensen og traff perfekt med orienteringa den stupbratte nedstigningen til dalen

I Dividalen får jeg storm over fjellet. Iskaldt regn pisker så det svir i ansiktet. Sikten er brukbar. Jeg er tørr, varm og trygg, selv om jeg nesten blåser over ende flere ganger.
Bak meg kommer 5 engelske gutter i 20 årene.
3 av guttene går i knebukser/shorts. Vettskremte og sterkt nedkjølte kommer de frem til Rostadhytta om kvelden.

Jeg fyrer hytta god og varm. Etter denne skrekkopplevelsen legger guttene om den planlagte ruta og følger meg hakk i hel i to dager frem til Kilpis

De får litt å fortelle når de kommer hjem til Cambridge.

Ellers lever jeg fortsatt på masse velvilje, flaks? og hjelpsomhet. Jeg får kart jeg mangler av en tysk turist, frysetørret mat som jeg trenger, av to rypejegere, deilig middag av stuevertene på Pæltsa stugan, gratis overfart med M/S Malla over Kilpisjærvi, mat og gloheit kaffi av tre tromsøværinger ombord + gratis buffe`t middag på Kilpis vandrerhjem. Nesten så det er utrolig!

Jeg er tilbakeholden med å fortelle om hva jeg holder på med og hvor langt jeg har gått, men folk spør og graver.
På et tidspunkt må jeg jo innrømme at jeg har gått i over 100 dager og at ferden startet på Lindesnes.

Om en snau uke står jeg på Nordkapp, hvis alt går etter planen.


(via tlf til Aslaug)

Hilsen Magne

Bilder:
-Ved Treriksgrensa
-Nedstigning til Reisadalen
-På finskegrensa
-Ut av Finnland for første gang
-Fem lykkelige gutter reiser hjem
-Skipper på M/S Malla
-Fra Dividalen
-Det går hardt ut over utstyret
-Troms fjella sett fra svensk side.

Det spruter av farger i fjellet

Jeg har det bra fint her i åleineheten min. Jeg har kostet gulvene, ristet madrasser og noen ulltepper - Og vips var det ganske koselig her. Gleden var fullkommen da jeg fant en stearinstump. Kvelden var reddet på Polnåsstugan,- en åpen koie hvor jeg har tenkt å tilbringe natten. Måtte riktignok rydde bort noen tomme spritflasker, koste litt muselort og spindelvev. Når mørket senket seg over et bitte lite stearinlys, skogen og Torneträsk, og fullmånen lekte sisten bak skyene.. ja, da var livet ganske hærlig. Stumpen brente ut, og vel så det. Jeg er underveis til Kilpis. Været har vært grått og vått.., mye regn og tåke gjør at jeg føler meg litt snytt hva utsikt gjelder. Jeg vet jeg ferdes i flott og mektig natur, men får ikke sett så mye nå om dagene. Da passer det å slå av en prat med seg sjøl.., den indre vandringa er sterkest når det er minst inntrykk.
På vei til Altevasshytta oppdager jeg å ha mista telefonen min. Da jeg senere på dagen ser to mennesker på en caravanplass er jeg glad jeg får ringt hjem og sagt fra. Når de hører hva problemet er, tilbyr de seg å kjøre meg til nærmeste tettsted. Det er 8mil tur/retur.., ingen buss. Alt ordnet seg.., takket være Turid og Kjell Erik Halvorsen. Tusen takk!
Videre til Gaskas hvor jeg dumper rett opp i et "jenter på tur kalas". Gjett om det smakte med hyggeleg selskap, finnbiffgryte, ferske grønnsaker og litt vin. Eirin, Reidun og Irene.., kan jeg melde meg inn i turgruppa deres?

Jeg har fått en ganske kraftig hodepine og feber.., jeg må redusere et par dagsetapper fordi jeg er svimmel. Det betyr at jeg må redusere dagsrasjonen med mat også, dem er ganske snaue fra før. Eller det er jeg som trenger det mangedobbelte...

Onsdag. Det blåser kraftig! Lavt skydekke og svarte truende skyer. Det letter etter et par timer, og jeg får den ene åpenbaringen etter den andre, og på vei ned til Rosta kunne jeg nyte den flotte Rostadalen i sin flotteste høstskrud. Det gnistrer i farger! Jeg går videre til Pältsa.
Der møttes jeg av dette litt særegne fjellet, som låg der i halvmørket og fulgte meg med sitt ene hvite øye... I dag er er jeg i Kilpis. Jeg har ikke tatt en endeleg avgjørelse på veivalget enda.., det er mulig jeg går til Bilto og inn på vidda.., det er også en mulighet for at jeg går til Kautokeino. Det blir en omveg, men jeg vil på Juhls sølvsmie. Der er det så fantastisk mye fint og flott og se på, at der går jeg lett en heil dag.

I dag var jeg innom Treriksrøysa.., gjekk noen kilometer ekstra for å ha vært der når jeg var så nære... Jeg fekk også vite i dag at telefonen min var funnet av en tysker, og han hadde møtt Magne. Du store min!! :)
Hjertelig hilsen fra Marita

Gladmelding!!!

En tysker kom innom en hytte hvor Magne var i går. Han hadde funnet en mobiltelefon på fjellet. Magne kunne da fortelle ham at det var Marita sin. Han tar telefonen med seg videre. Aslaug

Ny telefon

Da kan jeg formidle at Marita igjen er å treffe på tlf, på samme gamle nummer :-) Hun har imidlertid ingen lagrede tlf.nr., så de som ønsker at hun skal ha deres nr., må sende en sms med navn, slik at hun kan lagre dette på sin nye mobiltelefon :-)

NEDTELLING!!!!!!!!

27 dager gjenstår før flyet mitt går fra Alta til Gardermoen den 30 september.
Før det skal jeg gå 2 etapper før siste sjarmøretappen fra Alta til Nordkapp begynner.
Nå blir det å gå fra Abisco til Kilpisjarvi. Deretter står Kilpisjarvi - Alta for tur. Tror jeg vil være i Alta ca 23 september.
Nå har jeg gått deler av Kungsleden(Sveriges turvei nr 1) Kungsleden er ca 430 km lang og går fra Abisco i nord til Hemavan i sør. Her er fullt av svenske og tyske turister som tar toget til Abisco for så å vandre sørover til Kebnekaise/ Sarek/Padjelanta. Hyttene langs leden drives dels av samene, dels av STF og de har vært fulle av folk (3 køyesenger i høyden)

Kungsleden er nesten som en autostrada å regne, den er mycket val spångad: dvs de legger ut planker over myrer og stenete partier
Her i Abisco er høsten kommet. Bjørkene står gule i åskantene.
Kebnekaise var innhyllet i tåke da jeg passerte ,så jeg såg kun breen på den nedre delen av fjellet.

Så langt går turen etter planen og jeg har ikke opplevd antydning til dramatikk til nå på turen - håper at det fortsetter slik.
PS: Tusen takk til Tove i Sulitjelma. Uten slik hjelp hadde det vært vanskelig å få gjennomført turen.



















Via telefonrapport til Aslaug)
MAGNE