Norge på langs 2009

Litt om noen av mine valg...

2009-10-10T10:58:00.025+02:00

I en jungel av utstyr er det jammen ikke godt og vite hva man bør velge.

Jeg skulle ha med kun en bukse, den måtte være smidig med god bevegelsesfrihet. ikke lage mye lyd, toveis glidelås i sidene, lav vekt, vanntett, vindtett og pustende. Jeg valgte en bukse fra Helsport (HELSPORT SHELL DAME) som lovet alt jeg var ute etter. Jeg brukte denne buksa daglig i 100 dager, og var kjempe fornøyd. 100 dager er lang tid ved så tøff bruk.

Jeg valgte også telt fra HELSPORT.

Et RINGSTIND LIGHT- Lett ( 1,4kg) enmannstelt, enstangs og raskt og sette opp. Jeg liker dette teltet! Og jeg fikk testa det i mye regn med vind.

DEVOLD:Ellers bruker jeg bare ull inn på kroppen. Plaggene fra Devold består av langfibret merinoull, som gir myke og holdbare plagg med med høy komfort og slitestyrke. Den kan inneholde 35 prosent fuktighet, og fortsatt holde en varm. Det er også deilig å kunne bruke et plagg i flere dager når man er på langtur, uten att den lukter slik syntetiske fiber gjør.

Sko er Alfa omega på en slik tur! Jeg måtte ha nye sko til turen, og hadde prøvd alt som var, trudde jeg, og begynte å bli litt urolig 4 uker før turstart da jeg fortsatt var skolaus. Vi var heldige og få sko fra ALFA. Jeg fikk mine sko ca 2uker før start, og var litt usikker med tanke på og starte med ferske sko. Jeg kan røpe med en gang at jeg har gått Norge På Langs uten ett gnagesår!! Det er ganske utrolig. Jeg er veldig fornøyd med ALFA QUEEN EKSTRA GRIP.. Skoen er stabil og gir veldig god støtte. Jeg har tidligere hatt tretthetsbrudd i risten pga for dårlige sko/såle. Så jeg var ganske spent!

TA VARE PÅ FØTTENE!

Man kommer lenger med gode sko!! Men det kreves også en god dose egeninnsats i form av forebyggende stell som smøring, massasje osv for og slippe unna med null gnagesår. Jeg brukte GEHWOL produkter på alle utsatte steder..føtter, hofter og kragebein. Fotkrem på kragebein gjør susen!

Jeg har brukt NORVIS sine produkter på hele
turen. Det krevest gode produkter når du er i så mye vær og vind over så lang tid. Jeg brukte MUSKEL BALSAMEN hver dag, 10-15 min massasje på beina spesielt. VÆR OG VIND med solfaktor 20, og den fantastisk gode GO`KREMEN . Fåes endatil i heilt perfekte små lette krukker til de som tenker gram.

Ryggsekken min var av typen Osprey. Denne fikk jeg heilt uten videre på Platou på Moa da dem hørte hva planene mine var. Jeg var litt skeptisk...jeg blir jo det når jeg får ting rett i fanget. Den var fantastisk god! Takk Platou :) Det var nok også mye takket være en stødig god sekk at jeg kom meg unna den vante kragebeinmassakren min.

Denne deilige lette strikka ullposen fra GULLULL fikk jeg ikke brukt på turen, det vart aldri så kaldt, men jeg har brukt den hjemme, og har skaffa meg enda en til turbruk.. Den
er himmelsk!!

Jeg kommer til og skrive noen ord om hva jeg spiste underveis..hva jeg trur er grunnen til att jeg ikke var mer sliten og utmatta. Det var et poeng for meg og ikke komme hjem tynn og sliten, men heller opplagt og full av overskudd. Jeg klarte og holde vekta mi, men gjekk inn noen cm her og der.

Marita

EN NOKSÅ LANG, MEN HELT ÅLREIT TUR.

2009-09-28T22:25:00.003+02:00

Onsdag 23. sept 2009 kom jeg frem til Nordkapp etter 115 dager på tur.

Jeg vil takke alle dere bloggfølgere og alle som har gitt med støtte og uvurderlig hjelp underveis.

Ingen nevnt, ingen glemt!

Aslaug, takk for all hjelp med depotpakker og for sekretærjobben. Uten deg hadde dette ikke gått.

Med dette er jeg ved veis ende når det gjelder denne drømmen. Kanskje venter nye!?

Med vennlig hilsen

Magne Berg Hanssen

Snipp, Snapp, Snute.., Nordkapp ute...

2009-09-23T22:20:00.006+02:00

Bak siste blåne,- 71 grader nord og mot åpne havet står jeg litt vemodig, men aller mest glad og stolt. Nordkapplatået stuper i ishavet, her hvor min fantastiske reise får en like brå slutt. Jeg har hatt en uforglemmeleg reise i meg sjøl, i historie og vakker natur, og i møte med mennesker. Jeg trenger tid til å fordøye inntrykkene.., og jeg vil komme med en oppsummering av hvilke erfaringer jeg har gjort på turen. Av utstyr, kost osv... Tusen takk for følge...
Stor klem fra Marita :-)

Route E69...

2009-09-23T11:25:00.028+02:00

I Alta fekk jeg besøkt en god kjenning. Da jeg for mange år tilbake ble akutt bitt av hundekjørerbasillen, og brått var 8-spanns eiger, -med slede, kjettinger og skåler med på kjøpet.., da var det på Stengelsen hos Rolf hundene fekk være. Jeg pendlet mellom Oslo og bylivet, og Alta og hundelivet et års tid, før jeg fekk meg ei hytte i skogen i Nittedal, og kunne ta hundene sørover.
Jeg har kjøpt nye og lettere sko, varmere jakke, og gode vanter og lue, og er klar for dei siste 23-24 milene til Nordkapp. Jeg vil gå dem til fots, og vil lette sekken for telt og andre ting som ikke er heilt nødvendig. Sennalandet er en utfordring.., asfalt og øde, mil etter mil.., langt mellom steder hvor man kan leige en liten hytte og få en god natts søvn. Ikke noe særlig med handle muligheter.., og lite å se på. Jeg har med sovepose, liggeunderlag og kaffekjele.., men ikke noe å koke på. Jeg må klare meg med en busk, eller en veranda på en hytte, skur eller lignende, om været blir ille. Det går greit.

Andre dagen begynner det å murre i akillesen.., ikke heilt uventet, kanskje. Jeg setter i gang tiltak med en gang. Fra Stengelsen fekk jeg med en gele som skulle være god å smøre på om en betennelse var på vei.., på Skaidi Fjellstue fekk jeg et pulver jeg kunne røre ut i vann 3.ganger pr. dag å drikke. Jeg har vært sløv til å massere og strekke i det siste, men nå er det full pakke. På Skaidi Fjellstue ble jeg også bydd på en himmelsk bacalao. Den var god! Av kaker og kaffe og eld på peisen, kan man fort falle i staver og bli tong i rompa. Jeg måtte ta meg sjøl i nakken og kaste meg ut. Jeg forsøkte å lokke bacalaohemmeligheten ut av kokken, men lykkes ikke. Jeg går til det er mørkt, og rekker Skaidikroa før den stenger. Får en god seng, og en god natt.

Jeg kommer i prat med Ellen Marie Gaup. Vi har felles kjente, og mye å prate om. Neste dag er jeg i godt driv mot Olderfjorden, da ho kommer sigende opp på siden min. Vil du være med til reingjerdet? Det er merking og slakting. Du vil møte folk du kjenner. Jeg vil også kjøre deg tilbake. Jeg kunne jo ikke takke nei til et slikt tilbud. Det vart en kortere dagsetappe enn tenkt, men dagen vart heilt spesiell. Jeg hadde møtt noen av disse reindriftssamene da jeg bodde på vidda sammen med hundene mine, som oppsitter på Ravnastua. Det var den vinteren det var så kaldt..( - 51).
24kg Kveite

I skrivende stund sitter jeg varm, god og mett på ei rorbu i Repvåg. Det var stengt for sesongen, men jeg fekk komme inn i regnværet. Jeg sitter en meter fra bryggekanten med nasa ut av vinduet. Det lukter salt, tang og tare.., sjarker kommer og går. Det er enorme mengder kongekrabbe her. Havlufta pirrer i nesen, og bærer med seg løfter om et snarlig gjensyn med kjente og kjære, og god mamma mat.

I morgen går jeg til Honningsvåg. Onsdag til Nordkapp. Om det ikke skulle skje noe spesielt…

En artig belgier på vei fra Kristiansand til Nordkapp

Samisk fisketun

Repvåg.., en liten perle

Typisk syn på vei til Nordkapp

Ca. 1 mil før ankomst Nordkapp, passerer Magne meg på sykkel. Vi har valgt hver vår måte å avslutte på, men ankommer samme dag :-)
Marita

I enden av villmarka...

2009-09-19T00:13:00.008+02:00

13/9. Da jeg går fra Pihtssojarvi mot Somashytta har jeg fortsatt ikke bestemt meg for vilken retning jeg skal ta derifra. Følge Nordkalottleden, eller gå inn i Reisa Nasjonalpark og over mot Nedrefosshytta. Etter 5min på trappa på Somas, bråbestemmer eg meg for Reisa, og Geatkevuohytta. Jeg har en fin tur i flott landskap, men blir overrasket når jeg ser det ryker fra pipa. Det er ingen merka løype hit, og jeg hadde ikke venta at hytta var opptatt. Det henger ryper på veggen, så her er det heilt tydeleg jegere. Jeg banker forsiktig.., gjett om dem var overraska! Dem hadde benytta seg av hytta i mange år, og det var heilt uvanlig å få folk på dørene. Også kvinnfolk da! Åleine.., fra Lindesnes! Jeg blir sporenstreks bydd en øl, etterfulgt av et intervju. Da blir jeg forært 2 madrasser på gulvet:-)
En (akevitt) til middagen, og en Cognag til kaffen. Mulig det var to. Her blir jeg! Neste dag blir jeg invitert på jakt, men jeg benytter anledningen til å vaske, og få tørka klær, ta et frivillig bad i elva, høgge ved, og vaske litt i denne heilt spesielt sjarmerende hytta. Brødrene Dag og Ole Martin som jegerne heter, lokker med en tur på Reisaelva med elvebåt fra elvebaatsenteret.no. Vi går i land ved Mollisfossen, en av de høyeste igjenværende fossene i Nord Europa, med et fall på 265m. Den var flott! Det var en opplevelse å passere laks som hadde parkert i elva, og som sto på bare 20-30cm dybde.., som om den var utstoppa! Jeg såg laks fra 3-4kg opptil 12kg. Jeg plukka villrips, og titta på gamlefurua (600-800år). På denne turen var det mange flotte opplevelser. Det var mye rovfugl i Reisa, og endeleg møtte jeg mitt første lemen på turen, men den største opplevelsen var menneskene jeg møtte. Takk, Ole Martin som lot meg få hilse på familien, nyte en hærlig badstu og middag.
Jeg storkosa meg!

Jeg har slått leir på Flintfjellet. Jeg titter ut av teltåpningen. En rødrev kommer luskende i himmelsjå.., og noen reinsdyr beiter fredeleg. Den siste natta på vidda, heretter blir det vegtrasking. Det er vemodig, og jeg nyter kvelden så lenge jeg kan. Det blåser opp, og starter å regne/sludde når jeg kryper i posen, i visshet om at et eventyr nærmer seg slutten, og at kong vinter banker på. Jeg har bestilt flybillett hjem, jeg gleder meg til å hente Owie.., jeg gleder meg til mye, forresten. Hei så lenge! En varm hilsen fra Marita.

Disse kom jeg over langt inne på vidda, glad det ikke er mine - takk til Alfa!

INNSPURTEN!!!!!!!!!

2009-09-18T22:08:00.012+02:00

Vi skriver 17 september. På den 109 dagen kom jeg frem til Kautokeino etter noen dagers hardkjør fra Kilpis. Siste dagen går jeg to - 8 timers etapper i ett strekk, i snøbyger, på 12 timer
Tror ikke det er helt sundt, men dusj og middag på Thon Hotell i Kautokeino er motivasjonen som driver meg.

Mitt vandrer eventyr er snart over. Nå vil jeg spare føtter og tid. Det blir derfor 3 dagsetapper på sykkel frem til Nordkapp, fremfor 10 - 12 dager til fots på asfalt.

Det finske hyttesystemet og finnene var en opplevelse i seg selv.
Likeledes var den mektige Reisadalen et flott syn, der den ligger som et dypt arr i landskapet.
Jeg skar rett øst over vidda fra finskegrensen og traff perfekt med orienteringa den stupbratte nedstigningen til dalen

I Dividalen får jeg storm over fjellet. Iskaldt regn pisker så det svir i ansiktet. Sikten er brukbar. Jeg er tørr, varm og trygg, selv om jeg nesten blåser over ende flere ganger.
Bak meg kommer 5 engelske gutter i 20 årene.
3 av guttene går i knebukser/shorts. Vettskremte og sterkt nedkjølte kommer de frem til Rostadhytta om kvelden.

Jeg fyrer hytta god og varm. Etter denne skrekkopplevelsen legger guttene om den planlagte ruta og følger meg hakk i hel i to dager frem til Kilpis

De får litt å fortelle når de kommer hjem til Cambridge.

Ellers lever jeg fortsatt på masse velvilje, flaks? og hjelpsomhet. Jeg får kart jeg mangler av en tysk turist, frysetørret mat som jeg trenger, av to rypejegere, deilig middag av stuevertene på Pæltsa stugan, gratis overfart med M/S Malla over Kilpisjærvi, mat og gloheit kaffi av tre tromsøværinger ombord + gratis buffe`t middag på Kilpis vandrerhjem. Nesten så det er utrolig!

Jeg er tilbakeholden med å fortelle om hva jeg holder på med og hvor langt jeg har gått, men folk spør og graver.
På et tidspunkt må jeg jo innrømme at jeg har gått i over 100 dager og at ferden startet på Lindesnes.

Om en snau uke står jeg på Nordkapp, hvis alt går etter planen.

(via tlf til Aslaug)

Hilsen Magne

Bilder:
-Ved Treriksgrensa
-Nedstigning til Reisadalen
-På finskegrensa
-Ut av Finnland for første gang
-Fem lykkelige gutter reiser hjem
-Skipper på M/S Malla
-Fra Dividalen
-Det går hardt ut over utstyret
-Troms fjella sett fra svensk side.

Det spruter av farger i fjellet

2009-09-10T22:26:00.006+02:00

Jeg har det bra fint her i åleineheten min. Jeg har kostet gulvene, ristet madrasser og noen ulltepper - Og vips var det ganske koselig her. Gleden var fullkommen da jeg fant en stearinstump. Kvelden var reddet på Polnåsstugan,- en åpen koie hvor jeg har tenkt å tilbringe natten. Måtte riktignok rydde bort noen tomme spritflasker, koste litt muselort og spindelvev. Når mørket senket seg over et bitte lite stearinlys, skogen og Torneträsk, og fullmånen lekte sisten bak skyene.. ja, da var livet ganske hærlig. Stumpen brente ut, og vel så det. Jeg er underveis til Kilpis. Været har vært grått og vått.., mye regn og tåke gjør at jeg føler meg litt snytt hva utsikt gjelder. Jeg vet jeg ferdes i flott og mektig natur, men får ikke sett så mye nå om dagene. Da passer det å slå av en prat med seg sjøl.., den indre vandringa er sterkest når det er minst inntrykk.
På vei til Altevasshytta oppdager jeg å ha mista telefonen min. Da jeg senere på dagen ser to mennesker på en caravanplass er jeg glad jeg får ringt hjem og sagt fra. Når de hører hva problemet er, tilbyr de seg å kjøre meg til nærmeste tettsted. Det er 8mil tur/retur.., ingen buss. Alt ordnet seg.., takket være Turid og Kjell Erik Halvorsen. Tusen takk!
Videre til Gaskas hvor jeg dumper rett opp i et "jenter på tur kalas". Gjett om det smakte med hyggeleg selskap, finnbiffgryte, ferske grønnsaker og litt vin. Eirin, Reidun og Irene.., kan jeg melde meg inn i turgruppa deres?

Jeg har fått en ganske kraftig hodepine og feber.., jeg må redusere et par dagsetapper fordi jeg er svimmel. Det betyr at jeg må redusere dagsrasjonen med mat også, dem er ganske snaue fra før. Eller det er jeg som trenger det mangedobbelte...

Onsdag. Det blåser kraftig! Lavt skydekke og svarte truende skyer. Det letter etter et par timer, og jeg får den ene åpenbaringen etter den andre, og på vei ned til Rosta kunne jeg nyte den flotte Rostadalen i sin flotteste høstskrud. Det gnistrer i farger! Jeg går videre til Pältsa.
Der møttes jeg av dette litt særegne fjellet, som låg der i halvmørket og fulgte meg med sitt ene hvite øye... I dag er er jeg i Kilpis. Jeg har ikke tatt en endeleg avgjørelse på veivalget enda.., det er mulig jeg går til Bilto og inn på vidda.., det er også en mulighet for at jeg går til Kautokeino. Det blir en omveg, men jeg vil på Juhls sølvsmie. Der er det så fantastisk mye fint og flott og se på, at der går jeg lett en heil dag.

I dag var jeg innom Treriksrøysa.., gjekk noen kilometer ekstra for å ha vært der når jeg var så nære... Jeg fekk også vite i dag at telefonen min var funnet av en tysker, og han hadde møtt Magne. Du store min!! :)
Hjertelig hilsen fra Marita

Gladmelding!!!

2009-09-06T13:28:00.003+02:00

En tysker kom innom en hytte hvor Magne var i går. Han hadde funnet en mobiltelefon på fjellet. Magne kunne da fortelle ham at det var Marita sin. Han tar telefonen med seg videre. Aslaug

Ny telefon

2009-09-06T04:43:00.002+02:00

Da kan jeg formidle at Marita igjen er å treffe på tlf, på samme gamle nummer :-) Hun har imidlertid ingen lagrede tlf.nr., så de som ønsker at hun skal ha deres nr., må sende en sms med navn, slik at hun kan lagre dette på sin nye mobiltelefon :-)

NEDTELLING!!!!!!!!

2009-09-05T10:05:00.014+02:00

27 dager gjenstår før flyet mitt går fra Alta til Gardermoen den 30 september.
Før det skal jeg gå 2 etapper før siste sjarmøretappen fra Alta til Nordkapp begynner.
Nå blir det å gå fra Abisco til Kilpisjarvi. Deretter står Kilpisjarvi - Alta for tur. Tror jeg vil være i Alta ca 23 september.
Nå har jeg gått deler av Kungsleden(Sveriges turvei nr 1) Kungsleden er ca 430 km lang og går fra Abisco i nord til Hemavan i sør. Her er fullt av svenske og tyske turister som tar toget til Abisco for så å vandre sørover til Kebnekaise/ Sarek/Padjelanta. Hyttene langs leden drives dels av samene, dels av STF og de har vært fulle av folk (3 køyesenger i høyden)

Kungsleden er nesten som en autostrada å regne, den er mycket val spångad: dvs de legger ut planker over myrer og stenete partier
Her i Abisco er høsten kommet. Bjørkene står gule i åskantene.
Kebnekaise var innhyllet i tåke da jeg passerte ,så jeg såg kun breen på den nedre delen av fjellet.

Så langt går turen etter planen og jeg har ikke opplevd antydning til dramatikk til nå på turen - håper at det fortsetter slik.
PS: Tusen takk til Tove i Sulitjelma. Uten slik hjelp hadde det vært vanskelig å få gjennomført turen.

Via telefonrapport til Aslaug)
MAGNE

Til info...

2009-09-04T16:10:00.002+02:00

Har akkurat fått informasjon via Marita sin mor, at Marita har vært så uheldig å miste sin mobiltelefon. Legger det ut her på bloggen, slik at ingen blir bekymret når det ingen tilbakemeldinger dukker opp... :-)

God helg ønskes allle bloggfølgere fra Cecilie

Naturkrefter...

2009-09-03T22:39:00.003+02:00

Jeg kom midt opp i et steinras ved Cuheàggi, mellom Hukejaure og Sälkastugorna denne uka. Det var en enorm lyd i dette trange skaret, da steinblokker kom dundrende fra 1300 m.o.h ned til 800m hvor jeg befant meg i tåke, vind og regn. Jeg kunne ikke annet enn stå å se steinblokkene komme ut av tåka , og håpe dem ikke utløste et enda større ras hver gang dem traff fjellet... Dei fleste steinblokkene ble knust som kinderegg! Jeg gjekk klar med vel hundre meter av den nærmeste steinen. Det føltest veldig nær. Siste uka har jeg sett mye folk i fjellet. Jeg møter folk hvert 5 minutt. Jeg har vandret på deler av Kungsleden, Pilegrimsleden og Nordkalottleden, og det er ganske populært. Her møter man så fantastisk mange forskjellige mennesker. Noen er kledd som dem skal på safari i Afrika, andre som dem skal på polekspedisjon. De har gjerne det til felles at de aldri har vært på tur før. Ingen spøk når dem lurer på om det er langt til neste hytte, og jeg må si som sant er... Jeg har brukt 4-5 timer.., kanskje dere bruker 7-8. En pilgrimsvandring er en indre og ytre vandring. Langs leden finnes det avmerket noen meditasjonsplasser, gjerne med en flott utsikt til en rolig elv eller et annet flott bilde. Det er også risset inn et meditasjonsbudskap i grå stein. Samtidig tar folk småfly inn og ut av Padjelanta.., og til og fra Kebnekaise. Jeg bare undres over hva jeg ser... No skal eg starte dagen med en god frokost, klokka er 0700. Jeg er gjerne våken og klar fra tidlig, tidlig morgengry.., og har enda til gode å grue meg for dagen. Heilt utrulig, synest eg sjøl. Jeg er stiv som en stokk i begge akillesene når jeg står opp, men det går seg til. Jeg nærmer meg turens slutt merker jeg.., tankene har i større grad begynt å dreie seg om den virklige verden.., jeg har jo vært i min egen. Nye drømmer tar stadig mer plass, jeg kjenner lukta av Owie, og smaken av fersk frukt og grønnsaker.., osv. Jeg hørte isbilen på fjellet også.., hehe.., ikke noe godt tegn, kanskje?

Jeg har gått i flotte omgivelser, som jeg tidvis har fått et gløtt av mellom tåke og lavt skydekke. Mektige fjell og trange, dype skar og pass. Det har vært ganske krevende å gå på lange strekker, i steinur med glatte steiner. Det var ikke første gangen det gjekk ras her. Jeg trenger sårt noen timer med massasje nå.., man blir ekstra støl av å vagle som ei høne rundt på såpeglatt underlag... Nyt den deilige tiden som kommer! Jeg venter på frosten. Det er ikke mye som er deiligere en kald, høg høstklar luft.., med rim på bakken og i barten... En glad hilsen fra Abisko. Marita

Suliskongen, Damen og Knekten...

2009-08-30T00:19:00.017+02:00

Omkranset av nasjonalparkene Padjelanta, Sarek, Stora sjøfallet, Saltfjellet og Rago, ligger Sulitjelma som selve inngangsporten til Europas siste villmark.

I 1991 var en epoke over for Sulis, 100 års gruvedrift var forbi.
Likevel har dette lille samfunnet klart å bevare sin særegenhet, og fremstår som et av Nord-Norges mest spennende områder. 4mil fra Fauske og 10mil fra Bodø.

PADJELANTA - Sveriges største nasjonalpark har jeg vandret siste dagene.., lettgått med bølgende og runde topper som favner deg. Jiegñaffo reiser seg 1836 m.o.h, med utsikt til Lofoten i fint vær! Og med sine 2 store sjøer Vastenjaure og Virihaure, kunne eg rett som det var få en følelse av å være ved havet. Landskapet er uvanlig åpent og tilgjengeleg.., mildt og gjestfritt., rart egentlig - så langt nord. Fjellreven og Jerven yngler her, og her er et rikt fugleliv. Hvorfor er vi inni Sverige, lurer du kanskje? På norsk side er det ganske uframkommeleg.., de aller fleste Npl vandrere velger å ta en avstikker innom naboen. Blåmannsisen er vanskeleg å passere om man ikke behersker brevvandringens kunst, og er flere i følge. Det arbeides visst med ruter og hytter i området, så kanskje det blir en råd. Jeg har gått åleine gjennom Sulisfjellene og Padjelanta, og gjett om jeg følte meg bitte bitte liten i, og oppunder dei mektige Sulisfjellene - Suliskongen, Dama og Knekten og Sulitjelmaisen. Det var en hærlig dag!
Det er bare noen uker siden en fotturist omkom her. Vi må ned en bratt ur/isbre for og komme videre.., jeg gjekk på bratte harde breen., og hadde jeg ramla her hadde jeg ikke stoppa før i steinura. Det litt komiske var at jeg en halvtime senere møtte ei dame som hadde tråkka på skoreima si.., ho gjekk loddrett med nasa først i bakken.., og med stava i hendene rakk ho ikke å ta seg for.., og med sekk på ryggen.., ja, ho hadde slått seg! Som ho sa, tenk om jeg hadde treft en stein. Auuu! Det har vært fint å stikke innom samiske sommerbyer i Padjelanta. Hit kommer gjerne mennene i mai.., resten av familien kommer når barna er ferdige på skolen.., i Arasluokta bor det ca 20-25 familier (reindriftssamer). Jeg hadde hørt rykter om at det var mulig å få verdens beste kaldrøkte röding, og den smakte hærlig! Tenk.., dem lever uten strøm.., ingen mobildekning, ingen biler, ikke data eller TV... Her lever dem til barna må tilbake på skolen, da flytter dem til vinterbostedet med alle fasiliteter.

Jeg hadde en lang prat om livet med han som sørget for verdens beste røding.., takk for begge deler.

Nå venter natten og morgendagens vandring. Da er det et nytt depot, og enda en etappe er over. Dagene blir fort kortere nå, og jeg sitter på Kutjaure i skinnet fra en hodelykt og skriver. Jeg er spent på om første snøen er langt unna.., eller om jeg kanskje går på den binna med onge, som er i området her... Motivasjonen er fortsatt heilt på topp, jeg mener fortsatt jeg er en liten heldiggris... I skrivende stund sitter jeg på Ritsem, på andre siden av vannet troner Lapplands dronning - Akka, det mektige fjellmassivet i det Stora Sjøfallets nasjonalpark...

En hilsen fra Nord, Marita

Ps! Tusen takk Ronny og Cecilie som sørger for bloggen min... Og Elin, Kato og mamma som sørger for så mangt og mytje :-)

Tusen takk til Tove Wensell... Håper våre veier krysses igjen :-)

Karameller er noe ........

2009-08-27T22:14:00.002+02:00

I Fauske kom jeg over noen karameller og slik endte det. Heldigvis var det tannlege her så alt gikk greit. I skrivende stund er jeg på ny Sulitjelma turisthytte sammen med 6 vandrere fra Skåne.

Magne

INN TIL SØTA BROR.........

2009-08-27T21:59:00.009+02:00

Flott tur sammen med Lars Tore fra Saltfjellet til Sulitjelma. Mye Regn og vann (les:vading) , men også flott sommervær med Sulitjelma massivet og Blåisen som bakteppe.

Lars Tore bader i Skaiti elva (se bildet)

Vannet holder ca 11 - 12 grader. Vi tar ikke sjangsen på å drikke av elvevannet før dagen etter he he...

Ferden min går forøvrig videre fra Sulitjelma inn i Padjelanta og store Sjøfallet nasjonalpark i Sverige. Dette er i tjukkeste bjørneland, så jeg har i dag gått til innkjøp av noen knallskudd som er greie å ha i bakhånd.

Magne

Kvitsteindalshytta 20. august

2009-08-21T23:20:00.002+02:00

På Kvitsteindalshytta traff vi en hærlig gjeng. Seniorgruppa i Mo er på en av sine utflukter. Vi ble invitert på middag, vin og enda mer.. Tusen takk for en hyggeleg kveld.

Her er Magne + noen av dem.

Marita

Tærne krøller seg i fryd...

2009-08-21T23:12:00.013+02:00

Nord-Skandinavias største isbree - grotter og naturens eget kunstverk, marmorslottet i området rundt Svartisen er heilt unikt. Junkerdalen med sin sjeldne flora og spisse tinder. Her finnes også den vakre og fredede orkideen Marisko. Junkerdalen Nasjonalpark har også mangfoldig dyreliv. Jerv og Gaupe har fast tilhold, og Bjørnen streifer i området. Den trua og svært sjeldne fjellreven skal også finnes her. Jeg meiner jeg hørte fjellreven, den natta jeg satt oppe i lyset fra fullmånen i Børgéfjell. Røst med Norges største fuglefjell, med sjelne fugler og et flott kystlandskap. Tysfjorden med grotter og canyon. Norges nasjonalfjell Stetind. Hellemojuvet- en imponerende canyon som er flere hundre meter dyp, og opptil 500 meter bred, og ca 3,5 km lang. Hval og selsafari.. Og Okstindan.. Det kan nevnes i fleng. Jeg tenkte først at jeg ville tilbake en uke eller to, for å gå på tindane.., senere har tanken på å ta ett år og oppleve Nordland slått meg ( bare en tanke). No har vi krysset polarsirkelen.., jeg har begynt å skjønne at jeg har gått langt.., og lenger enn langt . I dag skriver jeg dag 82 (20/8), og dagene flyr. Jeg nyter Nordland i lange drag, hver dag sees flotte reinsdyr i himmelsjå, på nabber og høyder- velfødde beitende i liene følger de med oss.
Sjela har nynna og tærne krølla seg i fryd når jeg kryper i posen for natta.., jeg er nesten sprekkferdig av turglede! Jeg er så glad kroppen har holdt så langt, det er ingen selvfølge. Jeg er også glad jeg ikke putta tanken Norge på Langs i bunken, kan ikke..tør ikke..bør ikke...

Fjellhilsen fra Marita..

Fikk akkurat vite at Preben og Ole Kristian (NpL fra Bergen) gjekk på bjørn i Låddejokka..

18. august POLARSIRKELLANDET...

2009-08-21T21:25:00.005+02:00

eller Nord-Norges tak som det også kalles. 11 spisse topper hvor Oksskolten troner som N-Norges høyeste fjell 1916 m.o.h. Det er Okstindan som omkranser Okstindbreen. Og for et skue! Godt det låg litt tåke og delvis skjulte herligheten, så jeg ikke mista totalt pusten. Det er så vilt og vakkert - breetungene strakte seg ned i dalsøkkene., så innbydende og fristende., farlige også. Jeg var på Svartisen, Tåkeheimen og Helgelandsbukken i fjor sommer. Den turen ga meirsmak, og lysta på meir er ikke blitt mindre. Jeg bestemte meg på flekken - hit skal jeg tilbake. Alle 11 toppene er greie å bestige fra breeplatået. Jeg gleder meg! Polarsirkellandet har mangt og mye å by på. Det er et eldorado for fotturer i fjellet, grotteturer, breturer, fiske i sjø og vann. Fra smul sjø til evig snø, i fred og ro med telt og fiskestang. Jeg er vilt begeistra! Jeg må også nevne turen over fjellet fra Tverrelvneset.., Steinkyrkja, og Hatten med sin karakteristiske form og farge. Hatten er geologisk sett en serpentin/olivinkupp, og det er serpentin som gir fjellet den varme rustrøde fargen. Når jeg såg fjellet første gang tenkte jeg: "Dette fjellet må da være helligt!" Det har vært drevet ut kobber fra Hatten en gang i tiden. Det er et flott landemerke.

Da jeg startet denne turen visste jeg med sikkerhet at jeg ville få mange ulike opplevelser, og spesielt mange naturopplevelser, så klart. Lite ante jeg at menneskene jeg møtte.., vennligheten, hjelpsomheten og gjestfriheten skulle være med på å prege turen så til de grader. Det har bare gjort turen enda mer spesiell. Takk til Tore som bad oss inn på hytta si, og som vi spiste ut på marka (ut av huset). Du aner ikke hvor godt det smakte. Koselige Grannes Camping med sin heilt spesielle stil og stemning. Lune gode Stekvasselv Gjestegård... I skrivende stund sitter jeg på Umbukta Fjellstue.
Denne uka har som de siste ukene bydd på litt ekstra. Den midlertidige plomba jeg fekk i Åseral, fant det passende å takke for seg - langt.., langt fra tannlegen.., 20 mil.., en vei. Du leste riktig. Men omsider var det hjelp å få. Her fra Umbukta er det bare 7-8 mil tur/retur., alt klaffa. Heidi som driver her, skulle tilfeldigvis til Mo i dag. Tannlegen var tilfeldigvis hyttenabo til Stekvasselv Gjestegård. Jeg fortalde tilfeldigvis om tanna mi., han hadde tilfeldigvis time... Heidis mann, Thor Inge går Norge på Langs, og kunne dermed være behjelpeleg med kart, kabel og GPS så jeg fekk lagt inn nye kart på gps en min.., karta vart borte heilt tilfeldig, så klart... Nå skal det bli godt å henge sekken på ryggen etter en lang kviledag...
Hilsen fra Marita

Mot nord....

2009-08-17T23:07:00.007+02:00

Naturen er vel så vakker og dramatisk her i Nordland som det vi har sett tidligere på turen og vennligheten vi møter blandt menneskene på vei nordover står heller ikke tilbake for det vi har opplevd tidligere.

NLP boller hos Elisabeth og Gunder Garsmark, lunsj hos Tore og deilig mat hos Kari Økland er noen eksempler på dette.

Nå er vi i Umbukta i Rana kommune og her får alle NPL vandrere gratis overnatting en natt.

Typisk for turen i Nordland er at man går over et fjellparti, for så å komme ned i en dal med et stort vann og med en mer eller mindre levende bygd (helst mindre).

Vi ser mye tamrein på vår vei, reingjerder og noen gammer. Vi har gått gjennom et av Nordlands fineste turområder - Okstindan , med Nord Norges høyeste fjelltopp -Oksskolten- på over 1900 meter.
Nå går ferden videre mot Saltfjellet og krysning av polarsirkelen. Jeg ser nå frem til å møte min kamerat, Lars Tore. Vi skal gå sammen fra Graddis til Sulitjelma.

Hilsen Magne

PÅ TVERRELVNESET!

2009-08-15T00:11:00.007+02:00

Det er jammen ikke hverdagskost for våte og møkkete NPL vandrere, å sitte i fin myk sofa og bli
servert NPL boller med tilbehør. Tenk å ta oss i hus da!? Vi lukta sikkert ikke blomster. Dette var et godt alternativ til en råtten gapahuk på Storvollen. En kjempefin hytte, og et fantastisk hyggeleg vertskap. Elisabeth og Gunder visste virkeleg å få en fjellvandrar til å føle seg både vel og velkommen.
Og til kommende vandrere vil jeg formidle at dem er behjelpeleg med handling, og tar i mot proviant også.

Her er vi klar! Gunder slår følge med oss et stykke med fiskestang og multespann.

Tre herlige dager i Børgefjell

2009-08-12T00:06:00.010+02:00

Det er nok tid i fjellet. Ingenting distraherer, ingenting forstyrrer. Ideer modnes og høstes.

Tankene går ofte til mine kjære. Jeg inspireres til å dvele litt ved det som var. Og det som kommer. Ofte i ly av vissheten om at livet, når alt kommer til alt, jo leves best når man tar seg tid til det.

Magne

På vei inn i Børgefjell... 6/8

2009-08-11T22:40:00.013+02:00

Dette er noe jeg har sett fram til lenge, lenge... Jeg har ikke vært i Børgefjell før, og er veldig spent på dette mye omtalte fiske- og tureldoradoet. Willy og Jhonny (Willys hund) går sammen med oss. Vi har første camp ved Gaukarvannet. Jeg synest det var himmelsk å kjenne fast grunn under beina, etter den milelange svømmeturen gjennom søkkvåte myrer i Trøndelag. Det har vært en fin dag og kveld, men myggen er mange og hissige, og vi går tidlig i dekning. Jeg står opp igjen ved 03 tiden, nyter stillheten og roen i lyset fra en fullmåne som skaper en eventyrlig villmarksfølelse Det gir en egen følelse å være utenom merka løyper og hytter. Det er sikkert!
Neste morgen skinner sola på teltduken fra ca 0530, og det ser ut som vi vil få enda en fin dag. Vi spiser vår daglige porsjon havregryn, med div tilbehør og litt varierende konsistens.., det smaker ikke himmelsk, men det gjør susen. Vi legger i vei mot Tiplingvann..,
vi slår camp ved et navnlaust vann (?). Neste morgen skilles våre veier her. Willy går mot Raisadalen, Magne og jeg mot Harvasshytta. Harvasshytta er stengt, og vi får enda en natt i telt. Herfra gjekk turen til Grannes Camping. Dette synest jeg var et fantastisk terreng, over Fiskelausfjellet og heilt fram til Midtfjellet, og bratt ned dalsiden, over hengebru ( huttemeitu) til Grannes Camping. Denne nedstigninga fekk det virkeleg til å koke i velbrukte kneskåler. Børgefjell er i mine øyne et vennlig og snillt område som gir den lille ekstra villmarksfølelsen.., vel verdt et besøk! God tur? Herfra går turen videre med tong sekk... telt, mat og utstyr for 7 dager, og kroppen krever stadig mer av mat... Nyt dagene.., gjerne utendørs.

Det har vært dårlig fiske i Børgefjell no ei tid.., også her på Grannes Camping klages det. Hit kommer folk fra fjern og nær.., sommer og vinter for å fiske. Det har vært veldig varmt over lang tid, og røya spesielt, blir slapp å bite i varmen. Det er forresten sant som Monsen sier: det er fisk i den minste lille kulp, nå har jeg sett det med egne øyne. Så jeg har en kjenning eller to som burde pakke sekken og komme seg til Børgefjell ;-)

Jeg har snakket med Egil på Solhaug hundepensjonat. Owie har styringa på dagene sine. Han sover ute i huset sitt når han det vil, og inne i kennelbygningen når han det vil. Han går tur når det passer, og takker nei når det ikke passer. Da håper jeg og tror at alt er vel. Og når jeg tenker og savner Owie så det stikker, ja da tenker jeg på Egils positive stemme som så mange ganger har sagt: Marita, dette går så fint så...
Hilsen fra Marita

2009-08-05T23:38:00.010+02:00

Hei alle sammen.

Jeg står nokså rådvill foran Sveet Gjestgiveri i Vera.Dette er stedet hvor Lars Monsen og Tore Strømdal drakk seg gode og fulle og også Stein P Åsheim besøkte på sine ferder Norge på langs.

Det er i dag stengt, men på andre siden av veien hører jeg en stemme si: Du kan få overnatte høs meg, middag skal du også få, men først må du få deg en øl.

Det er Tore Kvisli som redder denne dagen for meg. Dette er bare et eksempel på all den vennlighet og flaks som har møtt meg frem til nå på denne turen. Jeg tror "vår herre" må holde en beskyttende hånd over meg.

Etter å ha gått en mnd på egenhånd dukker også Marita opp på Sveet. Hun måtte snu på grunn av flomstore elver på vei mot Lierne. Vi beslutter sammen at vi ikke kan sette livet på spill etter all nedbøren og tar oss ut til Verdøla. Herifra må vi "bite i det sure eplet "og ta toget noen mil nordover til Grong, for så å ta oss østover mot Nordli i Lierne Kommune.
Nå er vi tilbake på grensesømmen.

På Lierne gjestegård får vi tilbud om å ri noen timer innover i fjellet. Vi greier ikke å avslå et så spennende tilbud som gir oss litt avveksling i hverdagen. Det er Ketil som tar oss med på en vanvittig vill og flott ridetur gjennom skog, over myr og videre opp på høyfjellet.

Dagen etter stopper Jann - Ove å tilbyr seg å frakte bagasjen vår et stykke langs Limingen (norges 8 største innsjø)

Om kvelden blir vi invitert bort på gården hans på overnatting og det ble røyefiske og multeplukking + en god frokost, før vi går den siste mila inn til Røyrvik hvor vi er i skrivende stund.I morgen går turen inn i mektige Børgefjell sammen med vår nyervervede venn Willy Nordli.
Han vil gå sammen med oss noen dager for å trene seg til sin Norge på langs tur i 2010.

Sekken min er nå 25 kilo og svetten vil sile i sommertemperaturen vi har her i området nå

Naturen her i Nord Trøndelag har imponert meg stort med
sine store myrområder, granskog og fjell.

Av og til ligner det på steder jeg tidligere har sett i Canada.mer

Hilsener fra "den glade vandrer"

Magne.

BARE NOEN FINE ØYEBLIKK....

2009-08-05T13:34:00.005+02:00

Fin fisk..det var denne jeg nøt etter turen til Gaundal...

Denne fugleongen datt i hodet på meg en dag jeg trengte noe hyggeleg og tenke på..

Denne fredlige flokken reinsdyr kunne jeg ligge i lyngen og nyte..det var små og store flokker rundt meg på alle kanter..

PÅ GRENSEN.......

2009-08-04T23:16:00.014+02:00

Tirsd.28/7. Det bøtter ned! Det regner trollkjerringa! Det er nesten så jeg ikke trur det er mulig, og jeg er Vestlending. Det er ingen nåde. Jeg spiser en god havregrynsfrokost, og tar en kaffe og og får smake hjemmebaksten til Harald Olsen på Sveet gjestgiveri. Dette legendariske stedet som har husa så mange Norge På Langs vandrere. Jeg er i skoa kl 0830, og starter på turen over fjellet til Gaundalen Gård. Turen over fjellet vil ta to dager, så jeg er forbredt på en natt i telt tiltross for det ekstreme regnværet som har vært, -og er. Jeg tenker det er så ille att det kun kan bli bedre. På det beste styrtregner det,- på det verste er styrtregnet fyldt av lyd og lysblink fra kraftig torden og lyn...med haglbyger. I disse fjellområdene er det ingen stier eller merka løyper som enkelt fører deg til målet. Jeg måtte konstant gå på GPS kurs..det var ingen enkel sak med en GPS uten vindusvisker. Dette er ikke dagen for lunsj i lyngen, så jeg går og spiser og drikker, og holder koken i 13-14 timer før jeg omkring midnatt må slå leir. Tanken på en kort (ca. 2 tima) etappe, god frokost på Gaundalen og en tørr deilig seng gleder meg. Jeg sover dårlig i myra, men pytt,- jeg er snart i hus. Jeg starter ved 0700 tiden, og er ved Gauna en drøy time senere. Jeg kommer ikke over elva!! Elva er diger..myrene flyter over..sideelvene er vide og dype. Jeg kommer meg ingen vei, jeg er fanget i et nett av elver og myrer. Jeg har ingen mobildekning, så jeg får verken varsla eller ringt for råd og tips. Jeg renner rundt på høydene på jakt etter dekning på mobilen- til ingen nytte. jeg er ikke lenger unna enn jeg ser gården. FF! Jeg har ikke mye mat, så jeg tar en avgjørelse om og begynne på tilbake vegen, og håper jeg kan klare det på 14-15 timer. Været er om mulig enda verre enn når jeg startet. Jeg trasker på i 11-12 timer før jeg ikke orker mer, jeg slår leir og prøver og få meg litt kvile, tvinger i meg litt mat og sovner søtt på vannseng. Jeg våkner i 0400 tiden, det har slutta og regne, og med en liten trekk i lufta kan eg henge klærne mine til tørk og strekke meg et par timer til. Jeg går mot Strådalsseteren- og hvilken overraskelse, -for oss alle. Det har kommet folk på seteren siden jeg passerte her sist. Bare en gang tidligere i løpet av 25 år hadde dem opplevd att det har kommet folk forbi. I går hadde en av karene sagt: "i morgen får vi damebesøk" og ved morgengry kunne den andre melde " nå kommer dama!" Jeg fikk nytrekt kaffe, frokost og fersk fisk til steking. Som takk for gjestfriheten tok jeg oppvasken, ryddet litt og vandret mett og glad videre til Sveet, hvor jeg hadde startet snart 3 døgn tidligere. Det var så deilig!! Tusen takk til Jon og Harald. Fram og tilbake er like langt, sies det..,men denne gangen føltest det ikke slik, og får første gang synest jeg litt synd i meg sjøl...gidder jeg dette? Og det gjør jeg! Det er desse opplevelsene i grenseland jeg vil huske lengst, og som gjør noe med en...jeg har faktisk allerede bare gode minner fra turen min til Gaundalen. Kjentfolk hadde ikke sett bekkene så fulle av vann så langt tilbake dem kunne huske...Da jeg kom tilbake til Sveet fekk jeg husrom enda en gang hos Gudrun og Harald, og jammen møtte eg på en annen kjenning, også. Det var koselig. Det var mange uker siden sist. Magne var på Sveet, og vi kommer til og gå sammen nå framover....Vi har hatt noen fine opplevelser på vår vei hit til Røyrvik hvor jeg sitter i skrivende stund...men det er en annen historie.

Stri uke - på mange måter...

2009-07-27T22:04:00.018+02:00

Det starta tidlig lørdags morgen på Røros. Jeg hadde avtale med ei trivelig dame på Bandasjisten, som lot meg komme hjem til seg slik at jeg fekk grilla skosålene mine i ovnen hennes (dette for å tilpasse dem foten min). Jeg fekk merkeleg nok ikke låne ovn på hotellets kjøkken... Så langt såre vel.., men telefonvekkinga uteble, så det var på hengende håret. Da jeg var klar til å gå, savna jeg først ligge-underlaget.., tilbake til hotellet hvor jeg hadde gjemt det i et skap. Tilbake i skogen.., hvor er kameraet mitt!? Jeg sprang rundt som en rykte mort i røros gater og butikker, til ingen nytte... Jeg måtte i hui og hast kjøpe meg et kamera, før jeg på tredje forsøk kom meg i skoa, og dro et lettelsens sukk da jeg putta et nytt kamera i lomma, og hoftebeltet vart kneppa på plass. Hærlig! Det satte en ekstra spiss på dagen, da jeg senere fekk fortalt at en bjørn hadde kryssa skogsbilveien der jeg skulle campe.., å det var i går! Det var ingen bjørn å se, og natta var fyldt av 1700 mygg som bare venta på at jeg måtte ut og tisse.., og det måtte jeg jo...

Jeg sto opp kl.0600, spiste og pakka sammen og var i skoa igjen. Da jeg ankom Stugudalen camping vart eg invitert på så mye stekt egg og bacon eg orka å spise. Takk for maten til Tor Olav Haugen. Stekt på begge sider, takk:-). Da jeg var tilbake i skoa ringde Egil fra Solhaug hundepensjonat.., og som dere vet, mista jeg Ravna denne dagen. Mandagen kom med et ruskevær uten like.., og jeg følte meg like rusken. På vei fra Nedalshytta til Storerikvollen tok vinden tak i meg, letta meg fra bakken og blåste meg overende. Jeg kræsjlanda, og fekk umiddelbart en hevelse på handbaken. Jeg kan alltids gå med en vond arm tenkte jeg, og var glad det ikke var en fot. Jeg kom til Storerikvollen våt, sliten, trist og lei, og med en småvond hand. I resepsjonen jobba den minst serviceinnstilte, sure, svenske jente jeg har møtt.., og dagen min var ganske svart. Tirsdag- en ny dag, om ikke med heilt blanke ark, la jeg avgårde. Jeg var kommet et stykke på vei mot Bjørneggen.., hvor er gåstavene mine!? Jeg har glemt dem!! Det er langt fra første gangen, men nå blir det 1 1/2 time fram og tilbake. Jeg henter stavene og starter for andre gang.., etter ca 2 timer fra Storerikvollen møter jeg en dyp, stri elv. Jeg tenker, dette går da ikke!

Jeg traska meg motstrøms et godt stykke, gjennom vierkratt og i et uframkommeleg terreng. Elva vart roligere, men vid og dyp, og jeg hadde ikke planer om å svømme med sekk. Jeg var våt, lei og ukonsentrert. Jeg tenkte: jeg får da prøve. Jeg pakka gps, telefon og kamera i vanntette poser,- jeg var klar over at jeg sansynligvis ville bli duppa litt. Et par forsiktige skritt, og vips låg jeg med hode under vann, beina motstrøms og klemt mellom 2 store steiner. Jeg hadde sekken, og skoa som hang over sekken, og et ryggsekktrekk fyldt med vann... Jeg var baktung.., fekk ikke tak med verken armer eller bein, og sleit med å komme meg ut av sekken så jeg fekk hodet over vann.., det er utrulig hva man rekker å tenke på noen sekunder. Jeg ville nødig gi slipp på sekken.., jeg fekk ut en arm, og med det jeg eigde av krefter, hodet over vann. Jeg kom meg til kanten med sekken... Jeg trasket opp langs elven, våt og kald.., litt tålmodigere denne gangen, til jeg fant et passende vadested. Jeg var på vei til Bjørneggen... 8 timer senere kunne jeg i fred og ro.., heilt aleine, nyte store deilige Bjørneggen. Onsdag - jeg våkner med lett donking i kneet.., jeg har nok slått, eller vridd det i elva, men jeg pakker og drar mot Teveltunet. Sekken er dobbel så tong, og mila dobbel så lang som vanlig...

Jeg kom slepende til Teveltunet... Jeg gjekk kun av en grunn, og det var at det var verre å sitte i ro. På Teveltunet fantes også koslige folk. Jeg fekk bønner og speilegg.., det smakte deilig, men det var langt til doen fra hytta.., så jeg satt, hang, og låg på sanitærannlegget halve natta. Tidligere på dagen fekk jeg en hilsen fra oven... En fugleonge kræsjlandet i hodet mitt, sikkert sendt for å glede meg... Og jammen måtte eg i elva i dag også. En sau kom i trangsti, og synest det var bedre å hoppe i elva og ta livet av seg, enn å passere meg... Den tok rennafart, tok av fra kanten, og pladask... Sauen fekk problem, jeg kasta sekken og jakka, og hoppa etter og fekk berga sauen på land... Jeg har også andektig lagt den første modne molta forsiktig på tunga.., det smakte sol og sommer, jul og Finnmarksvidda... Mmm!!
I skrivende stund sitter jeg på Innstua. Her ble jeg mottatt av Willy, som har vært her med depotkassa mi og fyrt opp i ovnen, så det var godt og varmt her. Depotkassa ja.., fredag ringde en postansatt meg fra Larvik. Hallo.., hallo.., langt inn ved grensen... Jeg har en depotpakke her.., er e u Marita? Hvor skal denne pakken din? Det er ingen Willy Nordli her i Larvik. Larvik!!? Ropte jeg.., den skal da være oppe i nord.., jeg må ha den i morgen.., pip. Brutt! Jeg sprang fra høyde til høyde.., fekk ett strek, fekk ringt Larvik og gitt dem nr til Willy (i nord), Willy fekk ordna med express over natta.., sponsa av posten. Tusen takk Willy!!! Jeg har også mottatt en gladmelding fra Solhaug Hundepensjonat. Egil melder om at Owie for øyeblikket minner litt om Hugh Hefner. Gammel kar omgitt av flere unge damer, og nyter hvert sekund...(hvis denne lille oppdateringen er litt uklar, kan grunnen være at jeg har skrevet den på ca 50 sms... Puuh)

Jeg såg forresten en jerv mellom Angeltjønnhytta og Feslia... Jeg var 15 meter fra han, da han dukka fram fra bak en stein.., han var skikkeleg i ørska.., såg på meg med stor undring...

27. juli - Dagens sti... Mellom Innstua og Sveet
Godt å gå i!.. Beina er ganske vasne etter 8-9 dager i vått terreng...

Invitert på middag på Sveet. Mmm... Og ute slår tora.., og det regna...

Gudrun og Harald Olsen på Sveet..Takk det smakte!

Hilsen fra Marita

Regn ,tåke, våte sko.....

2009-07-27T12:35:00.012+02:00

Sylan er nå et tilbakelagt område.
Jeg tar en opptørkingsdag på Teveltunet (i går)
etter dager med mye regn.
Sylan = MMM. Det står for masse multekart
, milevis med myr og millioner av mygg.

Det passet ekstra bra at goretex membranen på begge
fjellstøvlene har sprunget lekk, slik at jeg går
gjennomvåt på beina hver dag.

Jeg tok kontakt med Alfa skofabrikk og la frem
problemet. De sendte da sporenstreks nye støvler til meg.
Tusen takk til Alfa skofabrikk for god service.

Foruten orrfugl og ryper var det trivelig å se en flokk med
reinsdyr på kloss hold. Riktignok tamreinflokk som
sørsamene har i området, men et trivelig innslag
var det alikevel i hverdagen min.

Jeg er nå kommet til Nord Trøndelag og det betyr farvel til
betjente hytter. Nå er det slutt på luksus som treretters
middag og dusj.

To av fire mnd er nå snart tilbakelagt og jeg merker nå at
jeg har vært lenge på tur, både i positiv og negativ forstand.
Jeg har fått verdifulle erfaringer , samtidig som det nå
er viktigere enn noen gang å holde motivasjonen oppe
når det høljregner og tåka ligger tett nedover dalsidene.

Nå går turen videre nordover og ennå er de store myr-
områder som skal forseres.
Ellers må jeg si at folk er utrolig hjelpsomme. Det er aldri
et nei å få når jeg spør om hjelp.
Neste deposted er Sandvika (Innstua) der depopakke og nye
støvler venter meg.
De blir fraktet inn av en god hjelper, Willy Nordli - takk
til deg Willy.

Magne

Ravna er borte...

2009-07-21T08:50:00.007+02:00

Egil på Solhaug hundepensjonat ringde i går 19/7. "Ravna er sjuk, ho spiste ikke maten sin i går.., og i dag er ho veldig mye dårligere". Han hadde fått time hos veterinær kl 1600, og lurte på om jeg kunne være tilgjengeleg. Jeg skjønte nesten hva det var, men fordi feberen ikke var altfor høy, hadde eg et ørlite håp... Jeg fant et sted i skogen hvor jeg hadde dekning, og satte meg og ventet.., tømte tåretanken og hulka litt. Jeg var hjelpeløs! Da telefonen kom var det dårlige nyheter. Ho vart veldig fort, veldig mye dårligere.., og veterinæren hadde ikke sett en så voldsom lukka livmorbetennelse på lenge. Så avgjørelsen måtte taes der og da! Denne hendelsen gjør noe med meg, og tankene mine surrer rundt Owie. Ravna er borte.., det er både vondt og trist, men det er også prisen jeg må betale for all gleden jeg har hatt ved å ha en firbeint venn. Det må smerte en tid... Det jeg kan gjøre noe med, er situasjonen til Owie. Jeg har snakket mye med Egil.., og jeg har bestemt meg for at om Owie viser det minste tegn på å bli deprimert, og mister humør og livslyst, vil jeg vite det. Da avbryter jeg turen min! Om han fortsatt kan trivest, vil vise seg... Egil er en utrolig flink hundmann, og han var snar med å sette i gang tiltak for å unngå at Owie blir å sture over "dama" si gjennom 10 år.., om ikke, er han min selvsagte første prioritet - med glede! Så tiden vil vise...
Marita

Hilsen fra den glade vandrer

2009-07-20T22:05:00.010+02:00

Etter tre knallharde etapper på asfalt var det godt å se skiltet med Røros og at jeg faktisk gikk inn i Sør Trøndelag fylke.

Det verste ved å gå langs veien er først og fremst såre bein, men også biltraffikken som suser forbi. Noen sjåfører har trolig morro av å kjøre så nærme som mulig.

Hjelper å gå med musikk på øret, da stenger en ihvertfall bilstøyen ute.

Sammen med Aslaug har vi hatt en flott helg her på Røros, med vandring i bergstaden, god mat og en flott konsertopplevelse med solister fra Berlin symfonikerne

Som i Rondane møtte jeg også her kjentfolk. Tidligere prest på Tofte, Øyvind Hartberg. Det ble et hyggelig gjensyn.

Nå begynner den virkelige turen inn i ukjent landskap. Jeg gleder meg til det som ligger foran meg. Neste mål/depot-sted vil bli på Innstua i Nord Trøndelag.

Magne

EI UNIK OPPLEVELSESNATT..........

2009-07-17T15:40:00.013+02:00

Sitter på deilige Røros..er klar for en huldrenatt på Tolga....Jeg har hatt en kviledag i dag, men i morgen er jeg klar for neste steg, mot Sylane. Jeg har hatt noen fantastiske dager (48) så langt. Ha en fin sommer alle sammen...

HULDRENATT...ei unik opplevelsesnatt- i pakt med naturen og omgivelsene..midt på natta på en øde setervoll.

Det spilles på stein, tre og greiner og naturinstrumenter som bukkehorn, lur og seljefløyte. Lyssettingen er naturens egen, men fakler tennes når tussmørket senker seg over setervoll og mennesker. Lokk, sautrall, og folketoner fyller natten. Halling og polsdans i skjønn forening med moderne dans og uttrykk gjør opplevelsen særegen og spennende. Natur og mystikk, huldrebryllup, underjordisk jalling, slåttetromming, myter...dette er stikkord for hva vi fekk være med på underveis.

Herfra tar turen en ny form i litt mer ukjente omgivelser, og til tider langt mellom selvbetjente hytter. Det betyr enda tyngre ryggsekk, og frostnettene nærmer seg. Og komme til Røros var en milepæl for meg, en koselig milepæl!! Det er ikke farlig når man har kompiser som varter opp med flott hotellrom, vin og søte jordbær, og blomster ! (hallo damer, han er singel :)!..nå blir han fornøyd, tenker jeg) Da er det jammen ikke verst å være våt og sliten fjellfant. Tusen takk, Bjørn. Jeg veit ikke hvem andre enn du som kan finne på slikt.

Det er mye man kan og burde nevne om Røros. Jeg vart bergtatt av Bergstaden for mange, mange år tilbake, jeg har vært her mange ganger, og vil gjerne komme tilbake mange fler.

Jeg MÅ nevne musikkteateret ELDEN. Det skildrer de nådeløse månedene i 1718 hvor de svenske Karolinerne mislykkes i sitt angrep på Norge og blir ofre for vinterviddas barske lynne. Over 3000 soldater fryser i hjel på vei hjem til

Sverige fra Røros og Holtdalen over Tydalsfjella. Når Bergkorpset forlater staden for og yte Armfeldts tropper motstand er det kvinner og barn som møter Karolinerne på Røros. Sterke kvinneskikkelser gir krigen et annet ansikt. ELDEN tar for seg hvor kostbar krig er for mennesker....mennene som møter døden, og kvinnene som må bære den. Den tar ikke for seg bare av krigens gru..Elden forteller også om urokkelig kjærlighet, tro og tvil, og håp om et bedre liv, - og verden..Dette musikkteateret spilles midt i verdensarven, den mest fantastiske scene -Slegghaugan.

Massene av stein og grus drevet ut av fjellet med handemakt, hammer og feisel vitner om selve livsnerven i Bergstaden, der kobber var gull- men spire til krig. Jeg har sett dette stykket..men ser det gjerne igjen..et lite ferietips :)

Naturen er vakker

2009-07-14T22:51:00.001+02:00

Etter å ha gått bakkene opp til Mysuseter var det godt med en hviledag på Rondane Spa med treretters middag og massasje. takk til Øystein og familien for gode vafler og hyggelig samvær på hytta om kvelden.

Søndag var det godt å komme igang igjen. Gikk helt til Bjørnholia. Derifra bar det over Atndalen og videre inn i Alvdal Vestfjell. Natta ble tilbragt på Breisjøseter som ligger ved foten av Storsølnkletten som har et av norges fineste utsyn.

Jeg føler at jeg går i et norsk folkeeventyr med trolsk landskap, setervoller og budeier. I natt blir det overnatting i telt i Alvdal Vestfjell før jeg fortsetter mot Alvdal og videre mot Røros, hvor jeg regner med å være til fredag. Der skal jeg møte min kjære kone som skal gå sammen med meg noen dager videre.

Magne

Tunge bein, men lett om hjertet...

2009-07-12T20:22:00.008+02:00

Denne uka har vært en hjertevarm uke. Det er så mange hjelpsomme imøtekommende mennesker! Jeg trudde hjertlighet var litt på vei ut jeg , men det er det virkelig ikke. Jeg har fått skyss til ryggsekk, jeg har blitt traktert med mat og vin..enda til husrom. Takk til koselige Mary på Kramboda som frakta sekken min og lot meg utørste meg på kaffe, og karane på Jokern Leirbu for hjelp til gjenglemte gåstaver, og skyss av ryggsekk Ikke minst var det aldeles deilig og komme til Sjoa Rafting etter en lang dag og få den servicen i dei flotte omgivelsene. Dere er topp! Tusen takk til Forfatteren av boka "vår lille FJELLFLORA" som kom og ga meg det flotte heftet. Det rare er at jeg flere ganger i løpet av turen har savnet akkurat et maken, og har uttalt det høyt. I Folldal ( på jokeren) dukka det opp en trivelig Sunnmøring som tok meg med på sightseeing til gruvene og kunne bistå med mange gode råd og tips. På denne asfalt etappen med vonde verkende føtter vart jeg virkelig både varm og lett om hjertet.

Nå går ferden videre mot Røros...jeg har hatt besøk av Cecilie her på Folldal, det har vært spising, sightseeing og litt natterangling,...Ann Hilde dukker opp i morgen med bobil.. :)Da blir det litt luxus...mat og vin og gode historier over en soloppgang..Bjørn, en kompis kommer på besøk på Røros...så dette er uken spekket av kos og velvære. Jeg trasker mine 10-12 timer hver dag..men kommer til og ta en dag eller flere fri om det passer. Kroppen kjennes sterk ut, og vil helst være i farta...Bak i min nye lille Fjellflora står det skrevet:

there are still bridges to cross
waters to swim
mountains to climb
and a life to live.

God sommer, Marita.

Rapport fra Magne 9 juli

2009-07-09T23:03:00.004+02:00

Min kjære kollega Dag Berntsen kom på besøk og gjorde dagen min annerledes ved å spandere en utsøkt 3 retters middag på Lemonsjøen Fjellstue nord for Randsverk. Jeg fikk også en guidet kjøretur rundt i distriktet. Toftefolk finner en over alt og jammen dukket det ikke opp kjente på fjellstua. Det var fam Ugstad fra Tofte.

Tusen takk til deg, Dag. Du er enestående!!!!

Nå er Heidalen påbegynt. Denne dalen er unik i norsk sammenheng ved at utrolige 60% av bygdas 1300 hus er fra før 1900 tallet. 18 % fra 1700 tallet og det eldste er fra 1500 tallet.

Langs dalbunnen renner Sjoa i sin ville ferd fra Gjende til Gudbrandsdalslågen. Til helga er det dansefest i Otta, så alt av hotell er opptatt. Jeg trekker derfor opp mot Rondane og finner meg et rolig sted i telt eller fjellstue.

Magne

9. juli

2009-07-09T10:29:00.002+02:00

Marita og jeg har hatt en liten formiddagsprat pr tlf. Hun har hatt en flott overnatting hos vertskapet for "Sjoa Rafting", de driver også med hundekjøring, så praten gikk lett må vite. Hun fikk servert suppe da hun kom, ble tildelt rom innendørs istedenfor i lavvo, fikk servert middag og vin. I tillegg frakt av sekken til Otta i dag. Er det noen sak... Det regner i dag også, men veitraskingen er lettere når man er en av "rumpetaskefolket"! Hun regner med å være ved Mysusæter i kveld.
På vegne av Marita, Cecilie

7. og 8. juli

2009-07-08T16:21:00.003+02:00

Regnet har kommet, og det er meldt ca 20mm nedbør i fjellet i dag. Jeg har snakket med Marita pr tlf, hun startet fra Randsverk i dag tidlig, og hun er glad hun skal få overnatte i en lavvo ved Sjoa i natt. Det er veitrasking, men hun har vært heldig å få lift til ryggsekken med en av bygdas menn hun møtte på en Joker butikk langs veien. Hun fikk også en ufrivillig rast i veikanten, da hun måtte vente på bussen som fraktet stavene hennes, som hun glemte igjen på samme Joker butikk. Hun går videre til Otta i morgen.
På vegne av Marita, Cecilie

Latteren tok meg...

2009-07-08T15:54:00.004+02:00

Jeg bare må legge ut det bildet Marita sikter til i sitt siste innlegg...

Det har fått frem latteren i meg flere ganger.

Leserne av denne bloggen kan legge inn forslag under kommentarer, på hva "pynten" består av ;-)

Jeg gjettet først riktig, men trodde ikke Marita hadde det tilgjengelig, eller ville ha noe slikt, men hun hadde jo hatt besøk av Elin og Kato, og de hadde med til henne...

Så da kjedsomheten langs en flat grusvei ble for stor, la hun seg like godt til midt på veien, iført denne "pynten", og tok bilde av seg selv...

Ikke rart det danske ekteparet som kom kjørende, stoppet og lurte på om hun trengte hjelp...

Fortsatt god tur Marita. Håper vi sees til uka!

6. juli

2009-07-08T14:40:00.019+02:00

Blindurt. Ganske sjelden.

Bukkelægret

Jeg vil gjerne dele dagen min i dag med dere. Jeg var i skoa 0730, etter en natt i telt i Vetlådalen, like før Gjendebu. Jeg stoppet ved Gjendebu og tok en kaffikopp, veldig koselig sted! Jeg dro av gårde igjen og passerte et skilt hvor det sto; ”bagasje og ryggsekker til Memurubu”. Fraktes med båt tenkte jeg, jaja, folk er litt late… Jeg trasket i vei, det ble bratt, brattere enn brattest, og jeg tenkte; blir det brattere no? Alle folk jeg såg gjekk med små dagssekker, eller rumpetasker – små! Jeg fant ut at jeg burde ta en titt på kartet. Bukkelægret… jøss! Jeg er midt i bukkelægret! Nå vart det faktisk brattere enn brattest, det var lagt ut kjetting så vi kunne dra oss frametter… eller opp... Jeg er ikke så god på navn og sånt, og jeg pleier å holde meg unna sånne kjente steder, men her var jeg, og det med fullstappa sekk.., telt og masse proviant fylt opp dagen før på Tyin. Sekken min har ikke vært så tung på denne turen før. Prøv den som vil! Jeg kan med stolthet melde at jeg holdt følge med rumpetaske folket. Og om det blir noen neste gang, er jeg garantert blant dem som sender alt - utenom høyst en appelsin og 3 brødskiver - med båten.., sekken min var 17-18 kg…!

I går var det 13 timer i skoa.., mange av dei timane var langs flat grusvei, og da hadde jeg en morsom episode… Min gode venninne Cecilie, som bruker nattestid på å hjelpe meg med å få desse sms ene på bloggen, kan dele bilde og historie med dere om ho vil…
Hilsen fra Marita

Noen bilder fra Suleskaret

2009-07-08T13:26:00.025+02:00

Bildet øverst på skriveinnlegget er også fra Suleskaret.

Blomsten nederst i innlegget heter "Musøre".

Gulsildre (med hjelp fra Øyvind)

Simle og kalv i suleskaret

2009-07-04T22:33:00.008+02:00

Fra Valdres og Hemsedal i øst til Aurland i vest, fra Jotunheimen i nord til Hallingdal og Bergensbanen i sør ligger Skarveheimen- med brede daler, vide flyer, dype botner spisse tinder og stupbratte lier. I høyden er terrenget åpent, vilt og vakkert, og værutsatt. Snøen ligger lenge, og det har vi fått merke.
Det er fortsatt vadinger hver dag, men nå er det faktisk forfriskende i varmen. Det har begynt og slenge en og annen fjellfant ute, men det er ikke mange som får med seg alle de store og små dramaene og miraklene som skjer hver dag, J eg har sluttet og telle vår, sommer, vinter, vår osv.
Om Skarveheimen må jeg si det har vært en fryd og en glede hver eneste time jeg har svettet meg opp til 1700 moh. ned til 1000 moh. og opp igjen..uten skygge i 30 grader med tong ryggsekk. Skarveheimen blir litt borte mellom store navn som Rondane og Hardangervidda, jeg har vertfall fått øynene opp!
I går valgte jeg og gå fra Bjordalsbu til Sulebu, en tur man regner 10 timers gange på- så kommer det i tillegg timer til kvile, spising,vadingene tar tid osv..jeg var i skoa i vel 13 timer- 13 hærlige timer, de siste to var magiske.
I Suleskaret satte jeg meg ned på en snøflekk for og nyte synet av noen små flokker med reinsdyr som beitet og kjølte seg ned på snøen rundt meg, plutselig kom en av flokkene mot meg, 4 voksne og 3 kalver. Det var vindstille, og jeg satt i snøen uten og røre en finger, kalvene diet, hoppet og rullet i snøen 10 meter fra meg plaget av varmen vil jeg tro. Så kom Kongeørna seilende lavt inn i det trange Suleskaret, så lavt att jeg kunne føle ørneblikket. Jeg følte det nesten som jeg satt på kino! Reinsdyra dro opp i grønne lia- men en kalv kom tilbake hvor jeg satt, han grynta og ville ha svar...kanskje var han morlaus og synes eg var ei passandes ei. Med en "kalvedans" for han stram i ryggen og lang i halsen med lange klyv tilbake den vegen han kom første gangen. Jeg venta litt...å jammen kom han ei runde til....sikkert med mor si., men han kasta et blikk på meg og grynta. Jeg fortsatte min vandring lett til fots, men kosta på meg og rutsje på ræva ned Suleskaret,- bare for moro. I skrivende stund sitter jeg på Tyin, jeg kom hit i dag. Jeg har besøk av Elin (søster) og Kato. Dei kom også med proviant til meg. Jeg var her noen timer før dem dukka opp- jeg hoppet rett i dusjen med klærne og en flaske zalo. det var det jeg hadde. Elin har nok med både kremer og andre remedier, så det blir nok enda en dysj i dag. Til dere rundt det brune flittige brukte kaffibordet...dere vet hvem dere er. Joda, alt har blitt litt stort...alt fra og med skoa til og med BH en..skinnet også..... :)

Finsehytta mandag kveld 29 juni

2009-06-30T18:30:00.004+02:00

Hardangervidda er nå et tilbakelagt stadium. Nå står Skarveheimen og videre Jotunheimen for tur. Første delmål er Tyin fjellstue v/inngangsporten til Jotunheimen. Regner med å være der om 5-6 dager .Deilig med en hvileøkt her på Finse. Ekstra hyggelig at min kjære kom og besøkte meg. Vi har kost oss sammen et par dager i nydelig sommervær.Har vært underveis i snaut en mnd nå, og endelig har den roen og friheten jeg søkte begynt å ta plass i meg. Vi merker nå at tursistsesongen så smått har startet i fjellheimen.Stadig oftere støter vi på fjellvandrere på vår ferd og hyttene har vi ikke lengre for oss selv. Men det er hyggelig å treffe andre likesinnede.Ser på norgeskartet at vi faktisk har tilbakelagt et godt stykke. Føler faktisk litt stolthet over å ha kommet så langt. men fremfor alt er jeg lykkelig over at knær, rygg og føtter faktisk fortsatt holder. Om jeg når endepunktet(Nordkapp)vet man aldri, og det er faktisk underordnet for meg. Mitt mål er å være underveis, oppleve,slite og nyte. Takk til alle som sender meg hyggelige hilsener.

Magne

Søndag 28. juni - fortsatt på Finsehytta

2009-06-29T01:08:00.005+02:00

Mat med utsikt!

Betrakninger underveis

2009-06-29T00:45:00.003+02:00

En innflytter fra Sunnmøre midt på Hardangervidda? Den karakteristiske fjelltoppen Hårteigen er rester av et kjempemessig fjellflak, som i jordens oldtid ble revet løs fra nordvestkanten av Norge og skøvet inn mot hardangervidda som et dekke. Sunnmøringer er jo som kjent over alt, men tenke seg til å kunne gå i Sunnmørske fjell på Hardangervidda! Etter Setesdalsheiene blir det meste litt tamt, så også Hardangervidda. Det var nok tidspunktet og været sammen med flere ting som gjorde Setesdalsheiene til en så stor opplevelse for meg. Dei store snøbreene, dei mange hundre fjellvanna med isflak over og under vann, som duvet i et vell av blånyanser, turkis og grønt. Sola skinte fra skyfri himmel, fjellrypa med kull, og fuglesang., alt dette tok pusten fra meg i et terreng der du aldri visste hva som ventet over neste nut. Det var også mye dyrespor. Jeg såg hjortespor over 1200 m.o.h. Men ikke et levendes lemen har jeg sett.., lite rovfugl også. Toppen var å komme ned i denne uvirkeleg grønne dalen Mostøl, aldri har jeg sett noe grønnere. Den flotteste sandstranda.., ihvertfall på over 1000 m.o.h finnes også der i heiene; nå døpt til "Costa Del Bossbu".
Hardangervidda er derimot utrolig frodig mange plasser. På dei bare nabbene rundt Hellevassbu, var det frodig av planter fra både østsida og vestsida av vidda, som trivdes sammen her. Rundt Litlos vokser det visst mange forskjellige orkideer. På Hellevassbu skrev jeg dette i dagboken min: "Dei andre på hytta sover, jeg sitter på hyttetrammen og ser på kveldssolas siste stråler danse på isen på Øvre Hellevannet." Toppene Simletind ( 1511 m.o.h) og Ostanuten ( 1405 m.o.h) er fortsatt varmt gule når jeg drar dyna oppunder ørene, med et tilfreds sukk...
Hardangervidda tok seg litt opp etter siste etappe fra Kjeldebu til Finse. Det var bratt og ulendt med masse råtten snøv.., litt småskumle snøbruer og krevende. Jeg liker det best når turen byr på litt overraskelser. Med Helvetesknausane på begge sider, og opp på 1400 m.o.h på råtten snø, sleit vi oss opp Helvetesjuvet., som bærer sitt navn med rette!
På Finse havna eg midt oppi en bluesfestival. En trøtt og sliten fjellfant fekk seg litt vin og mat i kroppen, og vips var ho på festival. Ikke noe om og men hva man skal ha på seg, eller om det er rette fargen på lebestiften.., jeg har nemlig bare med en!!!
Ellers har eg og Magne funne en fin flyt på dagene. Vi har et felles mål for dagen, men når den enkelte vil stå opp, starte å gå, og hvile, spise osv, er opp til den enkelte. Vi sees gjerne ikke før til kvelden, veldig greit. Kona til Magne, er forresten på snarvisitt her på Finse i dag. I dag var det kviledag, da er det kjekt å kunne ta på seg fjellskoa å legge i vei på en liten fottur, som til blåisen, for kun å oppdage at den ikke er blå, bare kvit som heile resten av Jøkulen., det var for mye snø på den enda. I morgon går eg til Geiterygghytta.
Hilsen Marita

Finsehytta 27. mai

2009-06-29T00:38:00.004+02:00

Her sitter jeg med mat og vin..og utsikt!

Endatil bluesfestival på finsehytta i kveld.

Marita via tlf, torsdag 25. juni

2009-06-26T00:15:00.004+02:00

Strålende vær og flott natur, men veldig flatt... Det sliter faktisk mer på akillesen enn det ulendte. De regner med å være på Finse fredag eller lørdag, kommer an på om de deler opp siste etappen i to eller ikke. Legger ved noen bilder Marita har sendt pr MMS.

Det første mener Marita er Fjellfiol, det andre er ei flott gammel steinbu.

Hei..det var som om jeg hadde vinger!

2009-06-25T00:49:00.002+02:00

Etter å ha gått i setesdalsheiene i full vinter, og det voldsomt kupperte terrenget, føles det så lett og hærlig å komme inn på Hardangervidda. Vi har nydelige dager med sol og utsyn. I går forserte vi et par snøbruer som sang på siste verset, men det gjekk.., om ikke hadde vi fått problem. Nå er det også som en ny verden har åpenbart seg. Det er sommertemperatur og bare litt snø... Hilser herfra...

Marita (pr sms 24. juni)

Haukeliseter lørdag 20. juni

2009-06-24T00:48:00.005+02:00

Hei! Takk for meldinger og hilsner. Det er veldig koslig. Setesdalsheiene er unnagjort. Det var en stor overraskelse! , sa jeg hver dag i en uke..det tiltross for mye snø og store, strie og ganske dype elver som måtte vades. En utfordring når du ikke rekker meir enn knappe 160 cm over bakken. Noen av elvene var så breide at man ikke fekk heilt oversikten over strøm og dybde. Jeg vada i clocks, det var kaldt og jeg mista ved et par vadinger totalt følelsen i beina, og fekk problemer med å fote meg. Ååå det var smertefuldt! Men bare en kort tid. Det vandres opp og ned, opp og ned mellom 600 m.o.h og 1350, mye på snøskavler..det var til tider meir strabasiøst enn jeg hadde forestilt meg, men det var godt betalt! Det var fantastisk å komme ned kyrkjesteinskaret på en diger bratt snøfonn, og ned i den heilt spesielle grønne frodige dalen mostøl, side om side med en stor buldrende storåna. Når en snubler seg sammen med elva og bratte kneiser på løse steiner, og det er så vakkert at man glemmer å se på stien, kan det være skummelt å være fjellvandrer, men jeg slapp unna med en liten tjipp der jeg gjekk og nøt dagen...

Nå skal jeg nyte kvelden på Haukeli med en "La Vinje Private Selection"...kanskje sniker eg meg ned i badestampen når det lir utpå...en fin stamp ned ved vannet her.. Om jeg kunne snike med en "La Vinje" i stampen hadde vært perfekt!

2009-06-17T00:32:00.002+02:00

Jeg har snakket med Marita pr tlf et par korte ganger (før hennes siste innlegg, har bare ikke fått lagt det inn på denna bloggen). De hadde dårlig tlf.kontakt, men alt var bra. Selvfølgelig litt slitne ben, gnagsår, kranglete akilles og slike ting, men humøret var bra, og været flott :-D. De har valgt å gå litt mer sør enn opprinnelig tenkt, da det fortsatt er en del snø i fjellet. Som hun nevner selv, de regner med å være på Haukelisæter ca lørdag. Fortsatt GOD TUR!!!

Noen bilder via MMS

2009-06-17T00:24:00.005+02:00

Hovatn

Ny rapport fra vandrerne

2009-06-15T21:34:00.002+02:00

Vi går nå i Blåsjøområdet. Regner med å være på Haukeliseter til helgen.Alt vel så langt med oss begge. Magne hilser til alle lærerne på Hurum ungdomsskole og ønsker dem en god sommerferie.

Stemningsrapport

2009-06-10T22:32:00.002+02:00

Jeg mottok en sms fra Marita på formiddagen i dag, som jeg herved videreformidler:

"Det er på tredje dagen siden vi forlot Ljosland fjellstue. Vi har hatt regn, hagl, sludd og solgløtt - mange ganger... Selv gjøken gol i slyddbyga.
Hvitlyng, blålyng og molteblomsten har begynt å springe ut, og ved enden av snøbreen - en fin liten kvit en... Tenk, dette er heimen vår, senga vår og spisebordet vårt i mange uker og måneder!
Om akillesen kan jeg melde om moderate smerter.., men jeg er optimist.
I Setesdalsheiene er det hundrevis av små og store blinkende fjellvann, klukkende bekker og brusende fosser på denne årstida, før all snøen er smelta.
Fisken vaka så gale i går kveld.., vi var trette og mette.., den får hoppe og vake enn så lenge...
Vi hilser...
Magne og Marita"

En dagsrapport

2009-06-10T19:36:00.004+02:00

Utsikt over Rosskrappfjorden, hvor vi er nå. Det er fortsatt mye snø å se vest for oss. I dag har vi tilbakelagt 7 timer`s gange og er nå snart fremme ved Svartenuthytta, hvor vi skal overnatte.Det er mulig vi tar en hviledag i morgen, for å pleie gnagsårene. Deretter setter vi kurs mot Bossbu, som er 6 timer`s tur videre.
Hilsen Magne og Marita

Det går unna.......

2009-06-09T21:30:00.002+02:00

Det er kveld og vi har nå kommet til Øyuvsbu. Hytta ligger nesten ved suleskarveien mellom Sirdal og Valle. Vi har lagt bak oss en etappe på 10 timer`s gange i dag ,hvor vi har vassa mye i søle og snø.Det er mye snø rundt Haukeliseter ,så vi legger ruta mer østover i morgen.

Hilsen Magne

Fra sol og sommer til nesten vinter

2009-06-08T21:52:00.002+02:00

Vi er nå kommet frem til Gaukhei turisthytte. Godt å legge asfalten bak seg og forhåpentligvis slippe flere gnagsår.Turen fra Lindesnes har tæret godt på kroppens fettlager, nesten skummelt hvor raskt en går ned i vekt. STOR takk til eieren av Ljosland Fjellstove som spanderte herlig middag på oss (reinsdyrstek) i går (søndag) og ellers for god service. På turen i dag har det vært værendring og vi har gått i sludd og regn. Mulig vi må endre kurs på grunn av mye snø i fjellet . Planen var å gå mot Haukeliseter, men vi endrer nok kursen mer øst. Vi er litt sårbente, men ellers i fin form.

Hilsen Magne

Andre NPL-vandrere

2009-06-07T13:47:00.002+02:00

Preben og Ole Kristian med følgesvenner
Jeg nyter kontakt med en firbent...

Anbefales faktisk ikke...

2009-06-07T11:25:00.002+02:00

Jeg føler meg lykkelig og glad for å ha kommet velberget gjennom denne asfalt etappen. Jeg viste den ville bli hard, men ikke drepende. Jeg er fortsatt usikker på om akillesen min vil bli god igjen. Jeg spiser medisin, men betennelsen sitter hardt. Det var på denne etappen og den neste til Haukeliseter dei aller aller fleste må melde pass. Jeg håper det vil hjelpe og komme ut i terrenget, men jeg må innrømme å være usikker. Vi har møtt to andre NPL vandrere fra Bergen, dem dro avgårde herfra i dag. Lykke til Preben og Ole Kristian med selskap av hver sin fuglehund var også dem overivrige etter og komme seg ut i fjellet. Vi venter til i morgen, og håper vi blir belønnet med litt friskere sener og gnagesår. Nå blir vi uten mulighet til å lade telefonen en 10-14 dager....alt etter hvordan beina våre vil restituere seg, men vi vil sende bilde og en liten tilstandsrapport så ofte vi kan. Takk for hyggelige meldinger på sms og blogg..det er veldig veldig kjekt...jeg blir jo nesten litt rørt her jeg sitter på sjefens kontor på Ljosland Fjellstue, som var snill og låne meg kontoret sitt..Vist noen lurer på om jeg savner hundene mine..ja..det kan jeg hilse og si. Jeg fikk kost og snust og massert på en sliten og øm fuglehund i går..men det var bare til og erte opp.....

Klem

4. juni - Tru det eller ei!

2009-06-05T21:31:00.006+02:00

Det har vært et heftig døgn; med

akillesbetennelse og tann kløyvd på tvers..

Medisin frakta med buss fra Mandal til Byrebo.., få tannlegehjelp.., prate med banken, slik at "sekretæren" min får betalt regninger...

Og alt med kun "1 strek" strøm på tlf. Kva gjorde vi før i tida??? Takk for hjelpa!

Mamma, det var kanskje i tidligaste laget å ringe?... Men jeg har ikke klokke heller... ;-)

Hilsen fra Marita

Mil etter mil........

2009-06-04T21:48:00.003+02:00

Det er godt å se skiltet "Åseral" i kveld. Det betyr at 9 mil er tilbakelagt med hard asfalt tråkking, noe beina merker etterhvert.Det er en fin kveld med sol og stillhet, kun lyden av sauebjeller i det fjerne. En god natts søvn nå gir krefter til siste etappe mot Ljosland.Venter å ankomme der til lørdag.

natt i gapahuk

2009-06-03T21:56:00.002+02:00

Endelig er dagen her

2009-06-01T14:43:00.004+02:00

Vi reiste lørdag 30 mai fra Tofte med kurs mot Ljosland. Der overnattet vi og satte igjen en del bagasje.Søndag 31 mai opprant med strålende solskinn og vi setter kursen mot Lindesnes fyr.Endelig er dagen kommet som vi har planlagt og drømt om så lenge. Ferden mot Nordkappplatået er i gang. Klokken 13:20 forlater vi Lindesnes fyr og vinker farvel til Aslaug og Mona for en stund.Fulle av forventning, spenning, uvirkelighet og eventyrlyst er vi i gang.

Dag 1

2009-05-31T22:41:00.002+02:00

Tusen takk for mange hyggelige meldinger. Dag nr 1 er snart i ferd med å bli natta for 2 glade vandrere. Vi slår opp telta våre på en nydelig sandstrand ved Snig. 2 svaner dupper i vannkanten.., og en million knott sloss om å få være nær meg... Magne hilser også...

Det har vært en varm dag i dag, men vi var heldige og fekk frakta sekkene våre over 2 mil. Mona Brekke var på Lindesnes da vi kom dit, og ho tok sekkene våre i bilen...:-)

Hilsen Marita (via sms)

Skattene er levert....

2009-05-30T10:57:00.003+02:00

Egil har fått Owies tillit!.. Det er bra! Egil var veldig flink, og klarte til og med og få matmor til å smile i en sådann stund. I skrivende stund sitter jeg på Tofte..Magne pakker Depo og sekk..Aslaug, Magnes bedre halvdel skal frakte oss med og pikk pakk til Lindesnes fyr i dag...Magne tar seg tid til et smil opp i pakkinga..jeg lurer på hvordan han har det. Han ser lyst på livet, er svaret..........

Stengt pga uvær og snø!!

2009-05-27T10:33:00.005+02:00

Riksvei 7 over Hardangervidda var stengt i morgentimene pga uvær og snø, og kjøretøy som står fast! Der er venta samme været til natta. Jeg må vist vurdere innholdet i sekken min enda en gang...Jeg trur jeg tar med et sett ekstra tjukt ullundertøy... varm lue og votter er pakka. Når man ferdes i den Norske fjellheimen så tidlig på sommeren må man være forbrett på det meste. Om værmeldingene holder hva dem lover kan vi få en veldig varm start til helga..Takke meg til litt snø i lufta..Det er foresten en litt merkeleg dag i dag...den dagen man har jobba for så lenge er kommet, og man skulle bare glede seg. Sannheten er en annen..jeg sitter og skriver dette med hodet til Owie på fanget og tørker snørr og tårer..Owie legger ørene flatt..logrer dempet og ser på meg med hodet på skakke...Ravna, ho ligger og sover. Ho er nemlig morgentrøtt..og klokka er bare 1015..

God sommer folkens...håper alle av dere har en liten drøm dere får mulighet til og sette ut i livet i løpet av sommeren....

SMÅ OG STORE TING......

2009-05-24T11:42:00.012+02:00

Jeg merker nå at de små og store tinga (viktige og uviktige) er i ferd med og bytte litt plass. Jeg kaster meg ikke over nyhetene som jeg pleier, det er ikke viktig! Jeg går rett til egne forberedelser, det er viktigere. Jeg er midt i forbredelsesmanien!! Jeg er ikke så flink til å ta en telefon eller bare sende en hyggelig melding til venner som jeg pleier og være. Selv når jeg er ute med Owie og Ravna klarer jeg ikke lenger og være heilt tilstede på samme måte som jeg vanligvis er. Gamle kloke Owie er veldig var på meg, og har forlengst registrert at noe er på gang..Jeg er glad dette ikke er en permanent tilstand!

Sunnmørsposten var innom på fredag, det sto et stykke i gårsdagens avis. Det er journalisten som har tatt dette bilde..

Jeg benytter anledningen til og skrive nå når jeg likavel sitter her på rompa med beina i balja. Jeg har fått med en behandling av Anette på Herøy Fotklinikk som jeg er så spent på om virker. Den skal ha langvarig(noen uker) effekt mot fotsvette. Når man skal bo i dei samme skoa uke og måneder i strekk under så pass ekstreme forhold er det greit og gjøre det som gjøres kan . På varme sommerdager kan det bli høye temperaturer i skoa og hodet, og spesielt i hodet om jeg er konstant våt i skoa. Når jeg nå først snakker om føttenes ve og vel kan jeg varmt anbefale GEHWOL FOOTCREM, den virker som en beskyttende hinne der den smøres på, jeg kommer til og prøve den på kragebeina også, og håper jeg kan berge kragebeina fra kragebeinmassakren som jeg har vært offer for ved et par anledninger...på en så lang tur utgjør sånne småting store ting....

Administratortest

2009-05-22T01:08:00.003+02:00

Greit med et testinnlegg før det blir alvor.
Håper dere får en knallfin tur, og at jeg klarer å få lagt inn de innleggene og evt bilder dere ønsker.

TIDEN KOMMER FORT FORT FORT............

2009-05-20T23:05:00.016+02:00

,
Takk igjen til COOP MEGA ( Fosnavåg) og Britt Inger som slapp meg inn på det aller helligste og lot meg låne vakumpakkemaskina deres.

Nå er laksen som jeg har styra med i flere uker vel forvart i plasten sin.

Jeg har også vært på besøk på Solhaug Hundepensjonat denne uka, det var en hyggelig opplevelse. Jeg er imponert over Egil og Maria som mista alt dem eide i en brann like før jul, men som dem sier, vi har hverandre, og de 3 guttene våre. Heldigvis var ikke kennelbygningen berørt av brannen. http://www.123hjemmeside.no/solhaug-hundepensjonat

En av de fastboende på Solhaug.
Er dette Trulte, mon tru? Jeg vart i alle fall sjarmert!

En av ukas brølere fant sted på polet. Jeg skulle bestille min favoritt vin..La Vinje Private Selection...og klarte og bestille feil vin.. 24 flasker feil vin!! Griseflaks att jeg fikk den rette vinen i tide.( i dag) så jeg får dem i depokassene. ( Jeg skal ikke drikke alt sjøl, alsååå)

Det lukter deilig kanel og ananas i huset nå om dagen...nå er det frukt til frokostgrøten/frokostmixen som er i tørka...

Nå er det bare en uke igjen til jeg må leverer hundene fra meg, og sette meg selv på bussen sørover...Tenk det!! Nå teller vi dager!

Marita

2009-05-20T19:59:00.002+02:00

En gammel drøm!

Se nøye på dette bildet! Det er forsiden på "Fjell og Vidde"nr. 1 i 1990. Det var vel denne artikkelen som for alvor tente drømmen om å gå Norge på langs hos meg. Tre nordmenn og en britisk statsborger gikk på ski fra Nordkapp og sørover til Lindesnes. Våren innhentet følget ved Otta. Det ble derfor endel etapper på rulleski. Etter den tid har mange gått turen (se http://norgepaalangs.info ).

Nå nærmer det seg avgang med stormskritt. I pinsehelgen starter vi fra Lindesnes fyr. Vi kommer muligens til å kjempe mot vinteren på deler av turen. Det kommer til å bli topp!!

Følg med - mer info kommer!

Magne

NÅ FLYTTER JEG UT...(Ryddigere der!)

2009-05-12T21:53:00.010+02:00

Nå råder det herligste kaos i heimen min.( og hode mitt)....men jeg har et system! Jeg roter litt med hvilken dag det er..og jobber hardt på natta. Jeg møter på feil dag til tannlegen,men det går fint, fordi jeg ligger en dag foran.:) I natt låg jeg på ryggen i en vårvill elv og kava noe inderlig...jeg hadde ramla på glatte steiner med 20kg på ryggen, det var strabasiøst å ligge under vann i timesvis....utrulig hvor lenge man klarer seg!. Jeg vet ikke hvordan det går, men det blir vel kanskje reprise til natta, eller forsettelse følger... Jeg har også starta hamstringen, jeg er en kostfreak..da krevest det mye forarbeid og planlegging. Turkompisen min spiser rått og råte, påstår han da..så han tar litt lettere på saken.

Jeg fikk en god del AXA Havregryn og frokostblanding, masse nøtter og sjokolade hos COOP MEGA (FOSNAVÅG) i dag. TUSEN TAKK!..Det er ikke lett å forestille seg hva man spiser på en så lang tur.Nå er frokost for 130 dager i hus. Den består av havregrøt med nøtter og tørka frukt hver dag hele uken..på søndager spiser jeg nøtter og tørka frukt med havregryn. Jeg er ferdig og tørke 30-40 kg laks, denne spiser jeg gjerne sammen med potetstappe. Nå skal jeg tørke epler,

ananas, og blomkål, og masse hvitløk. Masse!!

Nå er det også heilt klart at Owie og Ravna skal være på SOLHAUG HUNDEPENSJONAT inni ENGESETDALEN. Dem var veldig imøtekommende! Owie og Ravna får med hundehusa sine, og får ligge ute i egen luftegård..slik dem har gjort i 10 og 14 år. Det er bra!! Ellers må jeg lære meg min nye GPS..og telefon..filmkamera, samt sende innlegg og bilder direkte fra mobil til bloggen

vår...Hjelp!

Marita

If you wanna run cool you gotta run on very Heavy fuel

2009-05-10T16:51:00.002+02:00

Kult er det vel kanskje ikke, men mange måltider kommer nok til å bli tilberedt over enten bål eller en multifuelbrenner. Diverse brennstoff er testet og konklusjonen min er vel at renset bensin er det beste. Den soter minst, gir masse watt pr. liter og brenneren jobber jevn, uten ulyder eller blaffring . Ulempen er selvfølgelig at drivstoffet er ekstremt brannfarlig, altså ikke lurt å bruke i teltet! Her er et bilde fra dagens testtur til Langvann. Tursveisen er på plass og i panna er det noen lekkerbiskner. Sier ikke hva!! Fruen deltok som fotograf på denne ekspedisjonen.

Magne

FULL OVERHALING....nesten..

2009-05-05T17:54:00.009+02:00

Jeg tar en grundig sjekk nå før jeg drar. Jeg har en del erfaringer på att ting skjer når det passer aller aller minst, og hjelpa er som lengst borte. Som å miste en plombering,- så irriterende! Eller få en nautige tannverk 4 dagsmarsja unna folk...

Jeg har også vært fast gjest hos Asbjørn (Herøy Fysikalske) noen uker nå. Jeg er som så mange andre (på min alder) litt rusten i bevegelsesapparatet, spesielt hofter og knær knirker. Nå føler jeg at min opprinnelige hoftesving er tilbake....OK da..alt er relativt! :) Men det svinger!

Jeg fikk tilbud om operasjon av foten 8mai, men den takka jeg nei til. Det var fjerning av en vene i foten, denne er årsak til en del plager og smerte, men jeg tok ikke tjangsen så nær turstart.

I går var jeg på Apotek 1 i (Fosnavåg) og fikk plukke meg ut en hel liten haug med Compeed gnagsår plaster på Apoteket sin regning, kostende en liten formue..Tusen takk! Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg først får stygge verkende gnagesår på kragebeina, så hoftebeina..føttene klarer jeg oftest og berge med godt stell.

Mange ting gjenstår...men mye er i boks. Det gjenstår blant annet og hamstre mat for 130 dager, pakke dette i depotkasser som står klare her hjemme, disse blir sendt til gitte adresser etterhvert som vi gir et hint om når vi er venta ved neste depotsted.

Nyt våren
Marita

Kart er i boks

2009-05-03T12:31:00.003+02:00

Bildet er tatt fra terrassen hjemme på Tofte, men snart skal disse karta tas i bruk. Her er kart for hele ruta. Endel 1:50 000, noen 1:75 000 og andre med målestokk 1:100 000. Alt i alt kart for ca 4500 kroner (billigere enn vi først regnet med. 20% rabatt hos DNT var jo bra!) Samlet vekt ca 3 kg. Karta skal sendes ut til depot underveis. I tillegg har vi med oss GPSer med innlasta kart i målestokk 1:250 000. Roter vi oss bort nå, ja da er det ikke pga kartmateriellet i hvert fall. Men det går nok bra :-). Time will fly!!

Magne

DAVAS er samisk og betyr MOT NORD...........

2009-04-20T23:23:00.013+02:00

Denne helga har jeg vært i Oslo. Det har vært stoor villmarksmesse på Lillestrøm. Jeg fikk ordnet med noen nødvendige ting som GPS og kart, men gladest vart jeg da jeg fant et lekkert sammenleggbart vinglass, som kan bli med i sekken...du leste riktig! Jeg var meget godt fornøyd! :)

Jeg tuslet rundt.. tittet, befølte, snuste og smakte på mangt og mye, men jeg la min elsk på noe tørket reinsdyrkjøtt..Det var kjempegodt! Passe salt, mye av det andre kjøttet jeg smakte på vart for salt for meg. Ta en titt på http://www.verdde.no/
I tillegg vekket det til live gode minner fra da jeg overvintret inne på Finnmarksvidda( Ravnastua) med mine 6-7 sledehunder,..Jeg levde for det meste av reinskjøtt i ulike former, og selvfiska røye. Jeg fikk noen eldre flinke karer opp på vidda som lærte meg hvordan jeg skulle sette garn under isen med iskatte, og å sette ut rypesnarer.Jeg hadde noen fantastiske uker og måneder på vidda. Det vart også målt århundredes kulderekord det året, det vart målt til -52.!

Det skal bli mye bålkos underveis.. (der hvor det finnest brensel, blir det bål)..godt reinsdyrkjøtt fra Davas og rødvin fra La Vinje, å det i stettglass!.....Trall lal lal lal laaaaaaaaaaa.. Jeg er så heldig! En ting til..dere ser utrulig flotte ut dere to øverst her.....

Når jeg nå først snakker om kjøtt...Min gode venn Øyvind..Jeg har
tenkt mye på den fantastiske bevermiddagen jeg fikk servert av deg i helga. Det var litt av en mat og smaksopplevelse....

Marita

En glad laks...

2009-04-04T00:59:00.005+02:00

Jeg har fått laks hos Marine Harvest (Eggesbønes)!! 40 kg skal tørkes og vakumpakkes i passe porsjoner.Tru det eller ei..det jeg sitter igjen med når jeg har fått all væske ut av fisken er knusk tørre lakseløv,men med fett og energiinnholdet inntakt. Dette er super turmat! Jeg tørker den i tynne skiver og krydrer den med mitt favoritt krydder.40 kg blir redusert til omtrent 4-5 kilo snadder som skal legges ut i depot hele Norge på langs.Mmmmm...Dette fikk jeg smaken på i Alaska..en gullgraver fra Nome lærte meg kunsten! Jeg har aldri hørt om noen som tørker laks på denne måten i Norge, pussig. Ken, du skal få smake!

Ellers har jeg fått det nye teltet mitt, og mange andre sånne "må ha" ting.Som Magne også nevnte så har vi fått sko fra Alfa. Alfa Queen grip pluss er min favoritt når det gjelder sko til bruk ved tong ryggsekkbæring. Skoen er veldig stø og stabil, og gjir god støtte...men best av alt er att den er stiv i sålen så risten ikke blir skvist under vekta av sekken. Jeg har tidligere hatt tretthetsbrudd i risten pga. for tong bør i forhold til hva skoen/sålen var bygd for. Marita

Det planlegges og planlegges..

2009-04-03T19:41:00.002+02:00

Snart er det tid for innkjøp av kart. I overkant av 100 kart blir det nok tilslutt, og en 10 000 til 12 000 kroner går nok med. Ellers begynner utstyret å komme på plass. Takk til Alfa Skofabrikk. Vi fikk hvert vårt solide fjellstøvelpar gratis fra bedriften på Brandbu. Fra min gode kollega fra Sør-Afrika har jeg fått smaksprøver på Ideal Fruit Bar. 100% tørket frukt uten sukker eller annen tilsetning. Regner med å ta med meg 100 slike fordelt på depoter. Ernæring blir særs viktig på turen. Smaker maten godt, så er jo ikke det en ulempe akkurat.

Magne

Jamt og trutt er lurt!

2009-03-29T23:13:00.005+02:00

Det er mange som spør og lurer på om jeg har et treningsopplegg nå i forkant av turen. Jeg er en liten tur på fjellet kvar dag ca.11/2-2times tur med Owie og Ravna. Eller lenger.Jeg bader 5-6 timer i uka, hvorav 3 timer er effektiv svømming, resten av tiden går mest med til svømming det også..men litt steambad og massasje gjør underverker!
Prøver å få trent litt lår og rygg også. Godt å ha noe å henge ryggsekken på :)
Dette er likt slik jeg lever hele året ellers når jeg ikke er på lengre turer.
Lurt å holde det jamt gående, trur eg.

Posering i ullpose... :)

2009-03-25T21:28:00.005+01:00

Jeg har testa ullposen fra Gullull!! Den er rett og slett kjempe hærlige. Lett og varm..og ikke klør den heller. Denne blir snadder å dra på seg når kulda kommer krypende! Det er også laget hull til beina om du må ut og vandre på natten, men nødig vil forlate den varme posen. Genialt! :)Tenk att jeg ikke har hatt en ullpose før!? Dette betyr att jeg kan klare meg med en superlett dunpose som er komfortabel ned til 0, og bruke den samme posen sammen med ullposen når det trengs. I motsetning til duna beholder Ulla også sine gode egenskaper om den skulle bli fuktig.
Denne posen har jeg blitt glad i!

Ting skjer...

2009-03-20T20:51:00.002+01:00

Det er mye som skjer nå om dagen! I dag har jeg hatt Vestlandsnytt på besøk, det er litt små spennende. Jeg har takka nei til Sunnmørsposten, det blir litt for mye.....Det var også en reportasje i Næravisa (Volda/Ørsta) sist uke. Det er mulig jeg legger disse reportasjene ut på nettsida vår... Alfa skoa mine er kommet, på høy tid å gå dem inn! Jeg har vært på beintett- hetsmåling å fått vite at jeg er beinskjør i en ryggvirvel. Jeg har fått en deilig ullpose fra Gullull å ha i soveposen på kalde netter, så nå har jeg tenkt å sove utendørs så jeg får testa den ut litt. Der er så godt som avgjort hvor hundene skal være på ferie når matmor er på tur, det blir nok på Solhaug hundepensjonat inni Engesetdalen. Ellers skal eg på ultralyd med en fot jeg egentlig skulle ha operert i januar....lang historie, jeg får komme tilbake til saken vist det skjer noe på ultralydundersøkelsen til tirsdag.
Jeg er endelig i farta igjen etter 3 uker med hoste og pust på linje med en som røyker 80 om dagen. Det er HIMMELSK å få sin daglige fjelltur igjen...om ikke lenger enn opp på Hornseten.

Marita

En test...

2009-03-15T14:13:00.002+01:00

Dette er en test!!...tru om eg klarer å legge inn bilde sammen med teksten? Den mørke linja er grovruta vår...

Marita

Christine på Platou (Moa)Du gjorde dagen min!!

2009-03-14T21:31:00.002+01:00

Jeg må bare få skryte av en særdeles hyggeleg, hjelpsom, engasjert ung dame på Platou,-som i tillegg til å gjøre jobben sin, gjore enda litt meir enn det
Jeg skulle bare titte litt rundt..Bare prøve noe Devold, egentleg.
Vi kom på snakk om ryggsekk, og mitt problem med å få hoftebelte som sitter godt.
Har du sett denne sekken her?..denne har hoftebelte som tilpasses den enkelte.Hoftebeltet puttes i ovnen og varmes opp en 10 min.tid.. og settes på hoftene en 10-15 min. Vips så har du et belte som sitter som støpt.
Og det gjør det virkeleg!!
Som om super god service og kunnskap om produktene ikke var nok...ja, så fekk jeg sponset sekken også..og mine favoritt ullsokker i tillegg.
Tusen takk!
Dere har fått en fast kunde!

Marita

Ting går fremover, tror jeg...

2009-03-09T20:39:00.003+01:00

Jippi, idag fikk jeg shavet bort litt av menisken. Dette skjedde på Aleris privatsykehus i Oslo. Ja, de gjør faktisk det, barberer bort det som er skadet. Var visst litt av hvert inni det kneet, men jeg har store forhåpninger om en snarlig bedring . Første gang i mitt liv jeg fikk narkose. Det var jo også en opplevelse. Det første jeg sa, mer eller mindre bevisst, da jeg våknet var: JEG SKAL GÅ NORGE PÅ LANGS. Bak senga hørte jeg en stemme som sa: Du får nok nøye deg med kyststien foreløpig. Tror det var legens nøkterne uttalelser jeg hørte. Lo av megselv etterpå. Men takk til Aleris for super service!

Magne

2009-03-08T22:30:00.002+01:00

Noen ganger går ting raskt! Magne skal menisk opereres i morgen!
Det er supert, da har han god tid til rekonvalens.
Lykke til, Magne.
Jeg sitter mest på rompa fortiden...og enda puster jeg som en hval.
Jeg har vært litt pjusk i et par uker nå, tett i bringa med feber osv...litt rart og sitte og planlegge Norge på langs til fots når man ikke har pust til verken å le eller gå i postkassa...

Marita

2009-03-06T20:36:00.002+01:00

Hei Ann Hilde
Det er et godt spørsmål!Det er ca 270 mil,kansje enda litt til.Vi regner med og bruke ca 130 dager.Vi trenger minst en "kviledag" i uka, da har vi 110 dager til rådighet på 270 mil. Fram med kalkulatoren :)..Det blir ca 25 km pr dag.
Det blir store variasjoner i vær og vind, og terreng. I perioder må vi nok også gå på truger,spesielt på Hardangervidda, og med 20 kg på ryggen går det vel ikke rasendes fort.:)
Svaret er mellom 10 og 40 km pr dag..Bakke opp og bakke ned..
Tjekt du spørr!!

Marita

EN SMAKEBIT......

2009-03-04T19:45:00.001+01:00

Fra Lindesnes fyr må vi traske på asfalt 12-13 mil fram til Ljosland.Dette er det stykke jeg ikke ser fram til med bare glede.

Det blir trasking på asfalt med oppakning...og soving i grøfta..Her må vi virkeleg passe oss så vi ikke går på oss vonde knær og hofter.

Det blir ingen myk start!

Videre fra Ljosland i lettgått terreng opp Setesdalsheiene, og videre inn på Hardangervidda med sine spennende daler,vidder og breer.

Her kan man om man er riktig heldig oppleve Nord Europas største villreinstamme som lett kan forveksles med et flygende teppe i lav høyde

når store flokker forflytter seg.Det er litt av et syn!

Videre inni svært varierte Skarveheimen med sine spisse tinder og stupbratte lier og så over til Jotunheimen -. Jotunheimen som har nesten alt !. Alle topper vi har på over 2300 moh.ligger her. Mektige fjellmassiv, tinder, platåer, elver, fosser og breer.

Vi tusler videre med freidigt mot, håper jeg, inni praktfulle Rondane.Herfra setter vi kursen mot fiskerens, padlerens, hundekjørerens og alles villmarksrike: Femundmarka.

Femundmarka er fin for mange med sitt åpne og lette turterreng. Vil du på tur, men t ikke vet hvor, da ville jeg anbefale Femundmarka.

Vi sover under dei mektige Sylmassivene........vandrer litt spente videre inni bjørneland Lierne.Her er det ikke tilrettelagt med merka stier eller koier, men vi

vandrer i fint, rolig og åpent landskap.

Så er vi i Børgefjell sør/nord, som også har mektig natur å by på. I vest er det høye tinder, djupe daler, fjellvann og breer. I øst er det ville stryk og fossefall som sloss

om oppmerksomheten. Her finnes også runde milde topper og vidstrakte heier. Og lykkeleg er den som får et glimt av den truede fjellreven vår.

Vi nærmer oss Saltfjellet med "raske" skritt. Vi vandrer i ganske rolige terrengformasjoner, men med mektige fjell rundt oss.

Vi vil følge grensetraktene til Abisko, videre inni Dividalen Naturpark. Dette er Jervens rike!! Bare få andre steder i Nord Europa har like høy tetthet av jerv som i Dividalen. Her finnes også en ganske godt etablert bjørnebestand som vi deler med svenskene. Binne med unger blir observert omtrent hvert år, også streifdyr av ulv.

Tenk om jeg var så heldig å få sjå stompen av bamsefar!! For ikke å snakke om å ule litt med ulven.........

Da vil vi vandre mot Kvænangsbotn, og derfra videre over fjellet til Alta. Herfra blir det 22-23 mil med veitrasking fram til Nordkapp.

Med en sånn tur i vente er det ikke rart det kribler litt i turfoten. Det var med skrekkblanda fryd jeg tok den endlige avgjørelsen. Etterhvert som ting "faller" på plass og man føler man får litt meir oversikt vokser følelsen av fryd,...... men det vil alltid være litt blanda, håper jeg.

2009-03-01T21:39:00.002+01:00

Magne må operere menisken i venstre kne. Dette må skje fort slik at starten på eventyret ikke må utsettes. Skal stå på for å få det unnagjort!

2009-03-01T19:58:00.002+01:00

Denne uka har vi brukt på Sponsorjakt.Det er nok Magne som har vært mest produktiv. Jeg har hatt,og har fortsatt en saftig forkjølelse.
Magne har også vært på MR med kneet sitt.Ikke fordi han har vært spesielt plaget,men har hatt enkelt episoder med smerter i kneet.Han ringde meg og serverte dårlige og gode nyheter.Kneet var alvorlig skadet.Han må opereres,men vil være i god stand innen 30 mai.Da tror vi på det!

Marita

Turen blir til...

2009-02-07T16:40:00.002+01:00

Jeg var innom nettsiden Fjellforum på jakt etter tips og gode råd i forbindelse med att jeg skulle kjøpe meg et nytt telt,men et annet innlegg stjal hele oppmerksomheten min.NORGE PÅ LANGS..gå sammen..stykkvis og delt...eller hele veien.Jeg leste innlegget til Magne med stor interesse!.
Dette var tanker jeg kjente meg igjen i..Jeg hadde lenge lekt med tanken om å vandre NORGE PÅ LANGS til fots..Jeg hadde vurdert å gå åleine,det har heilt klart sine fordeler,men også sine ulemper.Da summen av fordeler og bakdeler var oppsummert var jeg ikke i tvil,så jeg trengte ingen betenkningstid før jeg meldte min interesse.Dette var sommeren 2007.Det var også flere som meldte sin interesse,men det var mest av sorten..Oojj..dette vil jeg nok gjøre...en gang.Så det har kokt ned til oss to.Vi har ganske sammenfallende turfilosofi, samt mål og meining med en så lang tur. VEIEN ER MÅLET!

Marita